Kystvakta 40 år: – Vi vil alltid være til stede

Arild Inge Skram overtok som sjef kystvakt i 2001, og med et lite avbrekk hadde han denne rollen fram til 2012.

Han har blant annet vært formann i Nord-Atlantisk Kystforum, og han har lang erfaring fra samarbeid med Russland.

Skram, som nå er pensjonist, har arbeidet med å samle kystvaktas historie mellom to permer, fra 1997 til i år. Godt og vel to år har han brukt på prosjektet, som er hans første bokutgivelse.

– Kystvakta hadde et behov for å skrive ned historien slik at den blir lett tilgjengelig, forteller Skram til Bladet Vesterålen.

Det ferdige resultatet, som har fått tittelen ”Alltid til stede”, presenterte han på kystvaktas jubileumsseminar i Kulturfabrikken tirsdag.

Med om bord

– Boka tar for seg de siste 20 årene. Jeg ønsker å få fram hva som har skjedd og gjennom det formidle hva kystvakta er for noe. En annen bok, Kystens voktere, dekker de første 20 årene.

Skram forteller også at han har lagt vekt på å ta leserne med om bord, blant annet gjennom å fortelle om noen av de største enkeltsakene i kystvaktas historie.

– 1. april 1977 ble kystvaka etablert, før dette hadde vi det sjømilitære fiskerioppsyn. Kongelig resulosjon av 1980 ga grunnlaget for kystvaktas virke, og politimyndighet ble gitt i 1983, fortalte Skram.

Seks tidligere oppsynsfartøy utgjorde flåten i starten. Det ble også leid inn sju fartøy fra det sivile. Orion kom på plass i 1980. Tobesetningskonsept ble deretter innført på de innleide fartøyene.

Mellom 1989 og 1992 var det flere store skipsforlis langs kysten. Indre kystvakt ble etter dette innført som en del av kystvakten. Og i tillegg et konsept for aksjonsledelse og et system av fartøy som kan bidra under en hendelsen. Samvirket mellom etatene ble med dette forsterket.

Kompetanseøkning

I 1997 trådte Kystvaktloven i kraft, og den ga utvidede oppgaver: Suverenitet knyttet til kystvakta som en del av forsvaret, juridiksjon, toll, politi og redning.

Innføringa av Lov for indre kystvakt medførte et stort kompetansebehov, som resulterte i ei økning av utdanninga. Kystvaktkurs og et langkurs på ett år ble etablert i 1997, og skulle dekke blant annet juridisk kompetanse. I 2007 innførte kystvakta et videregående fiskeri-inspeksjonskurs.

I 1993-1994 kom en ny tanke inn, om å effektivisere drifta, utnytte skrogene og få inn ekstra mannskap. Moderniseringsprosessen som startet på 1990-tallet ga kystvakta ett helikopterbærende fartøy i stedet for tre, og tre nye isbrytende fartøy.

2011 var det første året med alle de nye fartøyene på plass i strukturen.

– Fartøy med helikopter er en helt unik ressurs. Samtidig har den største utfordringa de siste årene vært å oppnå tilstedeværelse til havs med helikopter om bord. Fartøy-tilgjengeligheten har vært god, men helikopter-tilgjengeligheten har vært nedadgående.

De nye helikoptrene skulle leveres i 2005. NH90 er ikke operativ ennå, men den er på vei inn. Nye fartøy er også på gang, sa Skram.

42.000 inspeksjoner

På 1980-tallet gjorde kystvakta et pionerarbeid med etablering av håndhevingspraksis i de nye sonene.

– Vår tilnærming er å bidra til å kartlegge hva som tas opp av havet, den gang som nå.

– De siste 20 årene har vi gjennomført rundt 42.000 inspeksjoner. Fiskerne har et viktig yrke, men har også et omfattende regelverk å forholde seg til. Regelbruddene har vært større, mer komplekse og vanskeligere å avdekke enn tidligere. Vi har måttet innføre en annen metodikk, fortalte han.

Det har vært mange store fiskerisaker i 20-årsperioden, og Skram tok for seg noen av de alvorligste. Blant annet tråleren Elektron som stakk av til Russland i 2005, med to inspektører om bord. – Kystvakta følte at den var tatt på senga, og bestemte seg for at dette ikke skulle skje mer. Saken medførte mer søkelys på overfiske i Barentshavet.

Et nytt trekk for perioden var det å kunne løse saker på sjøen.

Redning og beredskap

Han fortalte også om kystvakta som innsatsressurs, der den har deltatt i flere redningsaksjoner, aksjoner for å hindre forlis, og aksjoner for å hindre miljø-ødeleggelser.

– Alle disse hendelsene illustrerer kystvaktas rolle i redningsaksjoner, og viktigheten av å være til stede.

Kystvakta er en del av Forsvaret, og organisasjonen har vært stabil siden 2012. Da ble kystvakta samlet på Sortland, en endring som inneholder alt en omorganisering gjør: flytting, nedleggelse og sammenslåing.

– Det som har preget kystvakta de siste 20 årene, er loven som kom helt i starten av perioden, som har preget alle årene siden. Det andre er kompetansebehovet- og utviklingen som følge av det.

– I tillegg vil jeg trekke fram det å alltid være til stede, med tanke på myndighetsutøvelse og bistandsfunksjonen. Men ikke minst er det viktig for opparbeidelse av den evnen som skal til og som kreves i ekstreme situasjoner. Det vil alltid være behov for at kystvakta er til stede, også i tida framover avsluttet Skram.