For å gi innsyn i arbeidsprosessen frem mot den ferdige «Kommunedelplan for skolestruktur» i Sortland, var foreldre og andre interesserte invitert til folkemøte i Samfunnssalen onsdag. Rundt 40 personer møtte opp.

Blant dem var FAU-leder ved Holand skole, Tove Hansen, og foreldrene Espen Rognstad og Bent Are Glad Pedersen, som også har barn på Holand skole.

– Vi er her for å høre hvordan det blir framover med tanke på vår skole. Og vi er fornøyd med å bli tatt inn i denne prosessen så tidlig, slik at vi får legge fram vår mening, sier de.

– Hva tenker dere om det skolesjefen legger fram her?

– Han har en stor og flott idé, og han vil det beste for ungene. Det er veldig ambisiøst. Samtidig framstiller han det som at 90 prosent av skolebyggene i Sortland må saneres og bygges på nytt. Vi er ikke enig i at det står så dårlig til. Iallfall ikke på Holand. Vi har en fin og stabil lærerstab også, sier foreldrene.

– Koster 40 mill. å oppgradere

Et forslag til planprogram til kommunedelplanen for skolestruktur i Sortland har vært ute på høring fra 10. mars til 28. april. FAU ved henholdsvis Strand, Sigerfjord, Holmstad og Maurnes har kommet med uttalelser.

Oppvekstsjef Erik Strand fortalte på onsdagens åpne møte blant annet om en reell nedgang i elevtallet de kommende årene, til tross for befolkningsvekst i de andre aldersgruppene. Han sa også en del om den fysiske tilstanden på dagens skolebygg:

– Seks av åtte skoler er over 40 år. Det vil koste oss 40 millioner å oppgradere dagens bygg slik at de blir greie – ikke framtidsrettede. Teknisk avdeling i kommunen sier Sortland barneskole og Maurnes svømmeanlegg er det dårligste vi har i dag.

Strand la fram framtidsrettede visjoner for Sortlandskolen, og var samtidig kritisk til mye av det dagens skoler i kommunen har å tilby av fasiliteter. Han fortalte blant annet om hvilke krav og forventninger som i dag stilles til en skole:

– Skolene skal tilby et trygt, sosialt og tilrettelagt miljø. Hvis barna skal gå på den aller beste skolen de kan få, har vi en stor jobb foran oss. Skolen skal legge til rette for mangfold, også når det gjelder å være i fysisk aktivitet. Også er det noe som heter universell utforming. Om vi får et barn i dag i skolen som sitter i rullestol, så sliter vi maks.

Ikke tilrettelagt

Ikke alt er på stell når det gjelder trafikksikkerhet heller, og Strand pekte på Lamarka skole som et grellt eksempel, hvor avstigningsplasser og parkeringsplasser nærmest flyter inn i hverandre.

– Skal vi ha trafikksikre skoler, må vi planlegge uteområdene slik at de blir det.

– På de aller fleste skolene i dag har vi ei dårlig organisering av SFO-tilbudet. Lokalene er ikke tilrettelagt for det. Helsesøster har heller ikke noe fast sted å være. Det er viktig, for at elevene våre skal føle seg trygg på å oppsøke helsesøster.

Spesialiserte lærere

Måten å drive undervisning på er i endring, poengterte oppvekstsjefen. Det er en bevisst og villet utvikling, med sterkere føringer for å treffe den enkelte elev.

– Jeg tror fremtida trekker oss mer i retning av å ha rom som dyrker noen fag. Hvordan kan vi skape universer som skaper læring? Vi har en vei å gå der. Vi må utfordre oss selv på hvordan vi kan få det mest mulig optimaliserte skolen. Og vi må skape en arbeidsplass som er attraktiv, hvor folk har lyst til å jobbe. Jeg er opptatt av å skape den gode framtidsskolen.

– Alt dette kommer til å påvirke måten vi organiserer og tenker skole på, sa han, og fortalte om en dreining i læreryrket, fra generalister til spesialister.

– Dette ligner jo på måten helsebyrågratene tenker sykehusdrift på. Der alle skal være spesialister. Jeg tror også her at det vil komme reaksjoner i samfunnet, på at alle våre lærere i barneskolen skal ha masterutdanning for å undervise. Det tror jeg ikke er nødvendig. Men han Erik må selvsagt styre etter de nasjonale føringene som kommer, påpekte Øistein Qvigstad Nilssen, forelder fra Holmstad skole.

Sliter med å skaffe lærere

Strand fortsatte å fortelle om rekrutteringsutfordringer. Særlig med tanke på at flere elever trenger lærere med kompetanse i spesialundervisning.

– Sortland kommune har de siste årene vært tidligere ute og søkt etter kompetanse enn våre nabokommuner. Vi lyste ut 25 stillinger i mars, og til nå er ni lærere ansatt. Vi har nå 16 stillinger som ikke er besatt. Ved andre gangs utlysning skal vi lyse ut 21 lærerstillinger. Vi har ganske mange elever til høsten som vil starte skoleåret med en ufaglært lærer.

– Målsettinga med skolestrukturen er ikke nødvendigvis at alt skal overleve, men at alt skal være superbra. Vi skal møte morgendagen med å være attraktiv, sa han.

– Viktig å være ambisiøs

– Vi er ute etter effektive bygg og billigst mulige driftskostnader. Helt nye bygg er veldig mye billigere å drive enn gamle. Vi må skape en skole som står seg i morgen, og være ambisiøs på vegne av våre elever. Det er det viktigste for meg, sa skolesjefen.

Han lovte bred medvirkning i det videre arbeidet med skolestruktur-planen:

– Vi vil trekke inn viktige aktører som kan påvirke vårt arbeid. Dere som er her i dag er kanskje de viktigste aktørene. Vi har også hatt teknisk befaring på alle skolene, for å se på hva som må gjøres.

Folkemøter på alle skolene

Det skal utarbeides ett til tre forslag som vil presenteres politikerne i juni, der vedtaket sendes ut på høring. I september er det lagt opp til folkemøter på alle skolene. Endelig politisk vedtak er ventet i slutten av oktober.

– Junimøtet vil fortelle i hvilken retning vi skal fortsette å jobbe, slik at vi faktisk kan starte arbeidet med å gjøre valg, understreket Strand.

– Det viktige i sånne saker er at vi har tid nok. Om vi skal gjøre vesentlige endringer, som å bygge en ny skole, vil det ta lang tid. Skal man legge ned en skole, må vi fortelle befolkninga at det vil skje om fire år, ikke i morgen. For da står den nye skolen klar. Vi skal ikke drive masseomkalfatringer. Vår jobb er å legge fram et forslag om hvordan verden skal se ut framover. Kanskje vil det nye inntreffe om fem år, eller sju år, men vi skal legge fram en tydelig retning for sortlandskolen.

– Så kan det hende at noen blir skuffet og noen blir kjempeglad, tilføyde Strand.

– Tror ikke på finesser og IKT

Han fikk også spørsmål om hva størrelse har å si for kvalitet:

– Det finnes lite forskning som peker på at små enheter er bedre enn store. Vi kan ikke si her i Sortland at jo mindre skolen er jo bedre er resultatene. Jo mindre skolene er jo mer svinger også resultatene, sa han.

– Klarer vi å gjøre noe med skolebyggene, forteller vi elevene våre at de skal ha det aller beste. Vi må tørre å være ambisiøs. Vi må ikke være mer opptatt av hvor bygget ligger enn hva vi har inni bygget, poengterte han.

– Det jeg er helt sikker på er at vi alle vil det aller beste for elevene. Kanskje er vi litt uenige om veien, sa Strand.

– Jeg har ikke tro på all verdens IKT, flotte rom og all verdens finesser. Det er trivsel, læringsmiljøet og det sosiale som gjelder, mente forelder Veronica Hjelle.

– Det er viktig å ta vare på skolene ute på bygdene, slik at vi får tid til å se de ungene som vokser til. Søkelys på ungene er viktig, bruk naturen, få fram menneskeligheten igjen. Jeg tror vi er på feil vei, det er min mening, sa en annen forelder.

Øistein Qvigstad Nilssen avsluttet med å gi skolesjefen ros for åpenheten og langsiktigheten.