Kari Schibevaag og Tom Magne Jonassen er to av ekspedisjonsmedlemmene, som forrige uke var kiteinstruktører for folkehøgskoleelever fra Lofoten på kitecamp på Storheia. De to instruktørene koste seg på Ørnheihytta.

– Tidenes opplading, sier Tom Magne Jonassen, som to dager etter kitecampen satte kursen for Svalbard sammen med resten av ekspedisjonsteamet, som består av Jørgen Faksvåg fra Troms, Lars Oven Pettersen fra Sortland og Cecilie Rydberg fra Arendal.

Over to års planlegging

Bak ekspedisjonen ligger det enormt mye planlegging, testing, trening og forberedelser.

– Vi har planlagt dette i 2,5 år nå. Søndag 2. april fløy vi opp til Longyearbyen og 6. april er ekspedisjonsstart. Vi skal bevege oss inn i nasjonalparkområder, sånn at vi på forhånd har søkt Sysselmannen om tillatelse til dette, sier Tom Magne Jonassen.

Opprinnelig var ekspedisjonsstart planlagt ett år tidligere, men ei ulykke forhindret det.

Brakk nesen

– Jeg brakk nesen, også var det flere ting som førte til at det ble utsettelse. Nå gleder jeg meg veldig til å komme ut på tur, vi skal være ute i tre uker og kite. Det kommer til å bli veldig tøft og veldig tungt, men samtidig så kjenner jeg nå på kroppen at jeg er klar for ekspedisjon, jeg er bedre forberedt, sier Kari Schibevaag, som tidligere har vunnet VM på kite på snø hele 12 ganger.

Noe av det hun liker med å være så lenge på tur, i så ekstreme omgivelser der kuldepåvirkning er en av utfordringene, er mestringsføleøsen.

–Det at man mestrer å være ute og ta vare på seg selv i tre uker, det er noe jeg liker. Det blir selvfølgelig tungt, isbreer og hardt terreng. Men jeg gleder meg!

Stort eventyr

Ekspedisjonen skal kite Svalbard på langs og ender opp på Verlegenhuken er en odde på Mosellhalvøya på Ny-Friesland på Svalbard. Det er det nordligste punktet på hovedøyen Spitsbergen, og avstanden til det sydligste, Sørneset, er 390 km.

– Vi regner med å tilbakelegge om lag 470 kilometer på tre uker. Det er et stort eventyr, sier Tom Magne Jonassen.

Underveis skal ekspedisjonen gjøre observasjoner i forhold til issmeltingen. Ferden skal bli dokumentar, og måler et å rette oppmerksomheten mot klimaendringer og måten det påvirker smeltingen av isen i Arktis.

Utforsker naturen

Får de det til, vil de på veien utforske naturen, sprekker i isbreer og klatre i fjell, kun med vindkraft som hjelp.

Med seg på laget har de sponsoren Green energy, som leverer vindkraft noe som passer som hånd i hanske for de fem som skal ta seg fram på miljøvennlig vis, med bruk av vind.

– Grønn energi og vindkraft er noe som passer veldig godt inn i forohold til det vi driver med. Mye av planleggingen og treningen før en sånn ekspedisjon går på sikkerhet, at vi tenker sikkerhet i alt vi gjør, at vi har prosedyrer og godt innøvde rutiner, sier Jonassen.

Spesialbygde pulker

– Vi er blitt advart mot å dra i områder i sør, der er forholdene ganske ekstreme så vi beveger oss inn der på eget ansvar, sier han.

Blant farene ekspedisjonen kan møte er isbjørn, det finnes om lag 3000 av dem på øya.

– Jeg håper for min del at vi får sett isbjørn underveis, men at vi får sett den på litt avstand, sier Kari Schibevaag, før hun legger spøkefullt til at hun er så lita og lett at hun satser på at isbjørnen vil gå for noen av de større.

– Å få sett isbjørn vil være en stor naturopplevelse. Men vi tenker selvsagt sikkerhet, og har våpen med oss, sier hun.

Krevende terreng

Det er et ekstremt krevende terreng de skal forsere, isbreer og bresprekker og snøbroer. Og hver av dem har en pulk med 85 kilo last på slep, i det som er spesialbygde pulker, «custom made» for å tåle den voldsomme belastningen de vil få på ferden.

Vindretning – For å komme trygt over bresprekker så sender vi en av laget først for å se at der er trygt, og vi er bundet sammen. Det viktige for å komme over sånne snøbroer som kan danne seg over bresprekker er at vi er plassert riktig vei i forhold til sprekkenes dannelse, at vi ikke går dem på langs, men krysser over på tvers, der de er på sitt smaleste, sier han.

Ekspedisjonens rute er også nøye lagt til rette i forhold til det som er rådende vindretning på Svalbard på denne tida av året.

– Det blir sjukt godt å komme i gang, etter så mye planlegging så kribler det litt i magen, sier Jonassen.