Rådmannen i Sortland la torsdag fram et forslag til planprogram for en ny kommunedelplan for skolestruktur i Sortland. I planprogram-forslaget har rådmannen blant annet tolket politikerne dithen at målet for arbeidet er å endre strukturen slik at man møter kommunens økonomiske utfordringer.

Kraftige reaksjoner

Det fikk både Rødt og Høyre til å reagere kraftig:

– Det står i målet for planen at endringer i skolestrukturen er påkrevd. Men så sier rådmannen i møtet at man ikke legger til grunn at det vil bli endringer. Samlet viser dette litt av problemet, sa Christoffer Ellingsen (R).

- Dette er også den første politiske behandlinga av saken. Men flere ting her viser at rådmannen burde avklart ting politisk før man kom med dette forslaget. Jeg mener rådmannen har tatt seg til rette og ikke bedt om avklaringer av vanskelige politiske probemstillinger, sa Ellingsen.

– Bør stoppes

Han foreslo at prosessen burde stoppes, og at man måtte skaffe et annet utgangspunkt for arbeidet med skolestruktur.

Også Høyres Silvia Ovik reagerte på forslaget som ble presentert av skolesjef Erik Strand.

- Jeg synes utgangspunktet for planprogrammet er feil, når det heter at «endringer er påkrevd». Jeg har aldri fått synliggjort at strukturen må endres, og har heller aldri sett noen grunn til å legge ned skoler. Jeg skulle ønske at søkelyset var på kvalitet, ikke som nå, der økonomi står i sentrum. Hva betyr for eksempel «å drifte mer optimalt»? Hva er viktigst i skolen – god økonomi eller god kvalitet? sa Ovik.

– Var knyttet til økonomi

– I budsjettdokumentet står ei konkret bestilling fra politiske nivå, og den er fulgt opp. Da må vi oppfatte at dette er knyttet til økonomi. Men vi ser på kvalitet også. Likevel – optimal drift er viktig for kommunen på alle områder, svarte skolesjef Strand.

– Det kan være at det er tanken fra posisjonen, som vedtok forslaget ved budsjettbehandlinga, men vi stemte mot, sa Ovik.

Også flertallspartiene rettet kritikk mot målformuleringene i planprogrammet.

– Nedgang er ikke målet

– I dokumentet heter det under mål: «Sortlandsskolen har hatt en nedgang i elevtallet over tid i enkelte skolekretser». Men nei, det er ikke et sentralt mål for Sortland kommune, sa Karl-Erling Nordlund.

– Vi ønsker at kvalitet i skolen skal være førende og danne grunnlag for framtidig skolestruktur i Sortland. Samtidig har vi fått mange signaler om at vi driver dyrt, sa Mona Sandvold (Ap).

Også ordfører Tove Mette Bjørkmo (Ap) pekte på at skolestrukturspørsmålet fra Aps side ikke har hatt et økonomisk utgangspunkt.

– Under folkemøtene var det ambisjoner som var sentralt, framtidige kompetansekrav, om endringer i opplæringslov, om sosiale forhold, om framtidens klasserom og om skolens betydning i lokalsamfunnet. Og veldig lite om økonomi. Rådmannens målformulering er ikke dekkende for debatten vi ønsker å ta, sa Marthe Hov Jacobsen (H).

– Må tenkes nytt

– Det må tenkes grunnleggende nytt, der kvalitet skal være avgjørende for skolestrukturen. Og så er det et paradoks at når vi snakker om kultur, så er det positivt at vi bruker mye penger på det. Men når vi bruker mye penger på skole, så er det negativt, sa Christoffer Ellingsen.

Han pekte også på at rådmannen flere ganger har foreslått, og fått avvist, forslag om nedleggelse av skoler.

– Når man så kommer med et så ensidig økonomisk søkelys, så burde man bedt om politiske avklaringer i forkant, la han til.

– Det er nødvendig, og på høy tid, at denne debatten kommer. Skolen legger grunnlaget for barnas liv, på alle felt. Og jeg er særlig opptatt av barn med nedsatt funksjonsevne. For i dag er ikke skolene tilgjengelige for alle, sa Anna Bongo Johansen, representant for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

– Feil utgangspunkt

– Det er ikke nok å endre på noen små setninger, når hele utgangspunktet er feil. Jeg synes Rødts forslag om å stoppe prosessen er et godt forslag. Og jeg forventer, når kommunestyret så klart har avvist å legge ned skoler, at det ikke kommer nye forslag om det de to kommende budsjettene, sa Silvia Ovik (H).

Rådmann Randi Gregersen sa at utgangspunktet for rådmannens del var å få saken i havn slik at eventuelle konsekvenser kunne synliggjøres i budsjettet.

– Så agendaen var å skaffe legitimitet for forslag om skolenedleggelser i budsjettet? Men det politiske miljø har sagt klart hva man ønsker med skolestrukturen denne perioden, sa Ovik.

Sps Karl-Erling Nordlund ville ikke være med på å stoppe prosessen.

– Vi bør imidlertid sende saken tilbake til rådmannen, sa Nordlund, som møtte motbør for sitt forslag.

– Trenger klare signaler

– For rådmannen er det svært viktig å få klare signaler om hvilken retning man skal gå i, slik at man slipper å gå i feil retning, sa Erik Strand, skolesjef i Sortland.

– Jeg føler at man på nytt igjen fraskriver seg ansvaret, og ikke vil ta debatten. Hva tenker man om investeringsbehovene i skolene? Hvordan skal dette løses i budsjettet, når det blir framlagt, sa Mona Sandvold (Ap).

Støtte til stopp

– Du sier «vi har en ansvarsfraskrivelse», men det er ikke oss du «vi-er» deg med. For vi stemte mot forslaget, som ble vedtatt av Ap, SV, Sp og Rødt, sa Silvia Ovik.

– Det er mange ting her jeg setter store spørsmålstegn ved. Her står at befolkningen i Sortlan ønsker å bo mer sentralt. Det underbygger at man skal legge ned skoler i bygdene. Men se på arealplanen, der det har vært umulig å få seg ei tomt og bygge ute i distriktet. Da må ungdom bosette seg sentralt. Hvorfor går det ned på Holmstad? Der mangler jo alt av infrastruktur, som gang- og sykkelvei, sa Asbjørn Tingvoll (Frp).

Han trakk fram at Sigerfjord har vekst.

– Men de har gode politikere. Det har ikke Eidsfjord hatt, og det har vi ikke heller, sa Tingvoll, selv eidsfjerding.

Tingvoll la til at han var enig med Rødts Christoffer Ellingsen om at planen må stoppes.