Selvsagt var det forbløffende gode sommerværet en flott ramme rundt arrangementet, som er Vesterålen litteraturlags store årlige framføring.

Lihallens flotte lokaler, samt Skjalg Bjørstads trekkspillmusikk løftet det bare høyere opp. Og inn på scenen kom den ene etter den andre av lagets medlemmer og leste egne tekster, dikt, kåseri og små prosastykker. Like til et utdrag fra egen bok, fikk tilhørerne i en fullsatt stue lytte til.

Leser og gir ut bøker

En av de tolv som leste var Evy Antonsen fra Bø, som åpnet med et kåseri som hyller vesterålsk sommer, og var debutant på Ord i sommernatta, det samme var vertinnen i Lihallen, Tove Hov Jacobsen.

– Jeg leser ofte høyt på Bøheimen, så jeg har treninga, men likevel er det litt sommerfugler i magen før jeg skal fram, sa Antonsen.

Anne Marta Krey, som har to diktbøker, én fra 2014 og én fra 2016 bak seg, leste to dikt om gamle hus.

– Jeg har diktet hele livet, og lest mye høyt, sa Krey til Bladet Vesterålen.

Hun har sammen med Antonsen meldt seg inn i litteraturlaget for ikke alt for lenge siden.

– Jeg finner et fellesskap i laget som jeg synes er viktig. Har sittet mye alene med tekstene mine, så det er givende å være sammen om å skrive, sa hun.

– Det er fint å få kritikk på eget stoff, tilføyde Antonsen om det å være med i laget.

– Og så er nå dette et fantastisk sted å være på, la hun til.

Ikke å kimse av

Tove Hov Jacobsen leste en historie basert på noe hun har opplevd.

– Jeg er veldig muntlig av meg og uttrykker meg på dialekt, og jeg har alltid skrevet. Det har vært en terapi for meg. Så synes jeg nå at det var spennende å lese egen tekst og at det var heime hos meg selv jeg fikk gjøre det, sa hun.

Martine Stømsnes, opprinnelig fra Narvik, har på to år skrevet 15 bøker i serien Sølvbåndet. Hun leste et utdrag fra en av dem.

– Jeg har ingen store prosjekt på gang, men skriver litt i litteraturlaget, sa hun.

I pausen var det fritt fram å nyte sola fra verandaen, der satt blant andre Thora Kåsan og Vidar Vold.

– Det er mye variert og slett ikke verst å lytte til. De er nesten alle glade amatører, og det skal man ikke kimse av, sa Kåsan.

– Jeg har stor interesse for det de skriver, sa Vold.

Konferansier Ole Petter Bergland hadde sin egen vri på introduksjonene, da de fleste ble sunget inn. Han hadde også gitt lattergaranti: pengene tilbake om det ikke ble en latter i løpet av kvelden.

Det ble det nok, for Bergland med sin uformelle og humorfylte tone gjorde at det humret til stadighet i stua i en lett og sommerlig stemning.