Jeg sitter en kald morgen i et bakeri på Torshov i Oslo, rett ved Soria Moria, der Morten Joachim har kontoret sitt.

Morten Joachim, som har laget den beste teaterforestillingen jeg har sett.

Da jeg kjente han på midten av 1990-tallet, hadde han dannet studentteater på Chateau Neuf, hatt suksess med regi på «Rocky Horror show», og fikk etter hvert jobb som sufflør på Nationaltheatret, ved siden av å ha regi på sine egne teaterforestillinger.

Så dukket han opp i media i fjor vår, med sin egen forestilling om sin barndom og oppvekst. Flere som så den, fortalte at den hadde gjort uutslettelig inntrykk.

Da jeg leste kritikkene, ble jeg virkelig overrasket: Denne mannen som jeg hadde sett som en litt selvsikker «vestkantgutt» fra Gjøvik hadde en oppsiktsvekkende historie. Han beskrev en barndom preget av stoffmisbruk og usikkerhet.

«Hvis du bare skal se en forestilling i år, er det denne du skal se,» het det i en av anmeldelsene. Jeg fikk sett forestillingen før jul, og dette var virkelig en forestilling som røsket tak og var med meg lenge etterpå.

Idet Morten Joachim kommer inn døra på bakeriet der jeg sitter, er han blid og energisk som vanlig.

Jeg spør: – Hva vil du si med denne forestillingen?

Han tenker litt.

– Jeg er nok best til å utrykke meg skriftlig, Men hvis jeg skal forklare hva slags forestilling dette er, så er det vel en ravnsvart stand-upforestilling. Det er en refleksjon over livet mitt. På et vis en selvhjelpsforestilling, en øvelse i å tenke seg frem til selvfølelse og til et godt selvbilde, svarer han.

– Gjennom forestillingen tenker jeg på hva som har gjort at jeg har blitt den jeg er. Hvis man skjønner det slik som jeg har gjort det, er det lettere å forsone seg med vanskelige ting, legger han til.

Morten Joachim trekker et sukk.

– Utgangspunktet for forestillingen går over to år, der fire i min nære familie, min mor, stefar, far og bror dør på grunn av rusmisbruk. De fire begravelsene er utgangspunktet. Det er lett å generalisere rusmisbrukerere. Men disse menneskene var komplekse mennesker med sine historier. På tross av sine rusproblemer hadde de mange gode sider, understreker han.

I stykket spiller han de enkelte, men parodierer dem ikke.

– Jeg skildrer bare hva de sier og tar med viktige fakter. I forhold til publikum konkluderer jeg aldri med hva de skal føle. Publikum kan le og gråte, det gjør de jo ut fra hva de føler.

Ideen hans er selvrefleksjon og å forsone seg med vanskelige ting i livet.

– Humor er veldig viktig her. Det er ekstreme omstendigheter jeg skildrer. Jeg tenker kanskje tanker vi alle har tenkt. Ulovlige tanker av og til, sier Morten Joachim.

Han forteller at sjefen for Riksteatret, Kai Remlov, sa før han dro ut på turné med stykket, at «Vi må fokusere på at dette er mainstream teater».

Temaet i stykket er tungt, men det er gjort med respekt, humør og varme. Under forestillingen synger Morten Joachim sanger som han skrev og sang i begravelsene. Det er rørende og vakkert.

Morten Joachim er til daglig teaterregissør, med 20 år bak seg, etter hvert. Med dette stykket viser han at han er også skuespiller og en formidler av rang.

Jeg vil virkelig anbefale alle å se dette stykket på Hurtigrutens Hus 26. april. Det vil ta tak i deg så du husker det lenge etterpå. Det setter spor.

Håper vi sees i Hurtigrutens Hus.