Kvinnen bak Hovedbiblioteket

Da rikfolk i Bergen bare ga små summer til nytt bibliotek, truet Valborg Platou med å offentliggjøre listen til spott og spe.

 100 ÅR: Bergen offentlige bibliotek markerer i år 100-årsjubileum for Hovedbiblioteket. Valborg Platou (innfelt), Norges første biblioteksjef, beredte grunnen for at bygget ble reist.
  • Kari Hop Skiftesvik
    Kari Hop Skiftesvik
    Forfatter. Har sammen med Elisabeth Aasen arbeidet med prosjektet «Bergens små og store døtre».
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Bergen offentlige bibliotek markerer i år 100-årsjubileum for bygging av Hovedbiblioteket under slagordet «100 år – intet glemt». I mange sammenhenger i livet har det stått en kvinne bak, ofte glemt. Når det gjelder Hovedbiblioteket, finner vi Valborg Platou.

Valborg Platou (1839–1928) regnes som den første kvinnelige biblioteksjef i Norge. Hun ble ansatt ved Bergen offentlige bibliotek i 1882 og arbeidet der i 27 år, og det var hun som satte i gang en pengeinnsamling til en ny bygning – Hovedbiblioteket.

Valborg Platou var en meget myndig dame. «Meget unge mann, jeg har vært sjef ved dette bibliotek i 27 år, og jeg vet hvorledes man skal oppføre seg her.» Slik irettesatte hun sin etterfølger Arne Kildal da han ba om at hun lot hunden sin Fido ligge på gangen. Episoden fant sted i 1910 i Bergen offentlige bibliotek, som den gang holdt til i Kjøttbasaren. Valborg Platou var da blitt pensjonist, men var fortsatt daglig å se i bibliotekets leserom ledsaget av hunden. Hver gang en ny søkende sjel forvillet seg gjennom døren til studerkammeret, bjeffet Fido. Ikke mildt og innsmigrende, men skingrende og mannevondt, så publikum hoppet på stolene. Etter anmodningen fra den nye biblioteksjefen holdt Valborg Platou seg borte i flere uker. Da hun kom tilbake, var hun uten hund.

 ANNO 1906: I Valborg Platous sjefstid ble biblioteket et av landets største. Her står hun (under klokken) i leserommet i lokalene i Kjøttbasaren, der biblioteket var frem til den nye bygningen sto klar i 1917.

Karrieren ved biblioteket startet i 1882 da hun ble utnevnt til sjef – i skarp konkurranse med 13 mannlige søkere. På denne tiden var kravet om fagutdanning ikke reist, og Valborg Platou var da heller ikke utdannet bibliotekar. Hun var imidlertid svært kunnskapsrik, særlig innenfor språk, litteratur, teater, musikk og kunst. Det ble sagt at hun behersket syv levende språk og elleve døde. Sannsynligvis en bergensk overdrivelse, men språkmektig var hun.

Universitetsbibliotekar Paul Botten-Hansens boksamling dannet Bergen offentlige biblioteks grunnstamme. Platou supplerte den på mest skjønnsomme måte. Her kom hennes litterære kunnskaper i høy grad til gode. Det lyktes henne å samle en anselig bokmasse med mange gode og verdifulle og ikke så få sjeldne bøker. Hun la blant annet grunnlaget for Holberg- og Ibsen-samlingene i biblioteket. Boksamlingen økte fra 50.000 til 100.000 bøker i hennes sjefstid.

«Meget unge mann, jeg har vært sjef ved dette bibliotek i 27 år, og jeg vet hvorledes man skal oppføre seg her.»

Siden Valborg Platou ikke var utdannet bibliotekar, var hun helt fremmed for de moderne og praktiske bibliotektekniske metodene som ble innført på slutten av 1800-tallet. I Norge var det Deichmanske bibliotek som først tok i bruk den nye teknikken. Platou var imidlertid lydhør overfor krav som både bevilgende myndigheter og publikum stilte etter hvert. De ønsket hurtigere ekspedisjoner og bedre katalogapparat. Det moderne utlånssystemet på kort ble først innført. Senere ble desimalsystemet gjennomført, og sist men ikke minst fikk biblioteket «åpne hyller» i utlånsavdelingen.

Les også

Det er røffe tider. Biblioteket er det perfekte tilfluktsrom.

En av hennes hjertesaker var å skaffe biblioteket en egen bygning. Hun skriver ved 24-årsjubileet for biblioteket at dersom bibliotekets vekst skal fortsette, så må man straks begynne å tenke på å få bøkene inn under eget tak «i en bygning opført og inredet til dets øyemed etter moderne engelske og amerikanske folkebiblioteks plan og mønster.»

Hun ble oppfordret til å sette i gang en pengeinnsamling til ny bygning. Bergen har alltid vært kjent for sine mesener, men til tross for dette ble det ikke lett å få inn de nødvendige midler. Det var rikfolk i byen som ikke sjenerte seg for å yte små summer, ifølge biblioteksjefen. Hun truet med å offentliggjøre bidragslisten, slik at de kunne skamme seg på trykk! I 1905 hadde Platou klart å samle inn 100.000 kroner, som dannet grunnlaget for videre arbeid med bygningssaken. Det nye biblioteket ble ikke reist i Valborg Platous funksjonstid, men først i 1917.

Les også

Kanon finnes i bibliotekets kjerne

Valborg Platou kunne mer enn å låne ut bøker. Hun var en kulturpersonlighet. Henne skarpe penn var velkjent i bergenspressen. Hun var en fryktet, men aktet teater- og litteraturanmelder. I 1868 ga hun ut en diktsamling. På den tiden var det ikke uvanlig at kvinner ga ut bøker under psevdonym. Valborg Platou var djerv nok til å utgi boken under fullt navn.

Hun var kvinnesakskvinne og arbeidet for kvinnenes frigjøring. Henrik Ibsen var hennes favorittdikter. Hans ungdomsvenninne i Bergen, Rikke Tresselt, ble Valborgs venninne. I Paris hadde hun møtt Camilla Collett, som hun var en stor beundrer av.

Det ble sagt at hun behersket syv levende språk og elleve døde. Sannsynligvis en bergensk overdrivelse.

Gjennom sin innsats som sjef for Bergen offentlige bibliotek, leverte Valborg Platou bevis på at også kvinner kunne ha lederposisjoner. I hennes sjefstid ble biblioteket et av landets største bibliotek. Hun var ikke «barnefødt» i Bergen, men så dagens lys i Oslo, men hele hennes virke fant sted i Bergen. Derfor hører hun naturlig hjemme blant byens fremste kvinner – våre formødre.

Jeg oppfordrer ledelsen ved Bergen offentlige bibliotek til å synliggjøre Valborg Platou ved å gi hovedbibliotekets auditorium hennes navn.

Publisert: