– Det er tålmodighetsprøve og risikosport å kjøre her. Det gjelder å være rask på labben dersom noen svinger inn til høyre, sier Anne Marie Berge fra Høn.

Hun er sjåfør av den grå Toyotaen på bildet, fotografert mens hun gjør et av sine mange ukentlige forsøk på å komme seg fra Reistadjordet og ut på Slemmestadveien i retning mot Holmen.

– Det er ikke noe ålreit, jeg blir ofte stående lenge å vente. Slik blir det hvis man ikke vil ta noen sjanser, sier Berge om krysset ved Hvalstrand.

Dette krysset er, som budstikka.no skrev i går, et av de fem punktene hvor det skjer flest trafikkulykker med personskade i Asker og Bærum. Nederst i saken kan du se bilder av de fem «farligste» kryssene i vårt distrikt, og tallene Statens vegvesen har registeret på hvert punkt.

– Ikke nok ulykker

Krysset på motsatt side av innkjøringen til Hvalstrand bad står ikke på Statens vegvesens liste over steder hvor det er planlagt tiltak for å bedre trafikksikkerheten og redusere antall ulykker.

– Det er relativt små tall, og ingen av kryssene er å regne som ulykkespunkt etter standarden som brukes (fire hendelser i løpet av fem år på en strekning på 100 meter, red.anm.). Det er ikke grunnlag for å gjøre noe umiddelbart, det er andre punkt i Akershus som står høyere på lista, sier overingeniør Terje Vines i Statens vegvesen veiavdeling Akershus.

BAKGRUNN: Disse kryssene er Asker og Bærums «farligste»

– Men det er dermed ikke sagt at vi ikke kommer til å gjøre noe i Asker og Bærum hvis utviklingen tilsier det, supplerer han.

De siste 10 årene (2007–2016) er det registrert 522 trafikkulykker på veiene i Asker og Bærum med personskader. I disse hendelsene er 625 personer blitt skadet i ulik grad eller omkommet, viser tall Budstikka har fått fra Statens vegvesen på forespørsel.

SLIK FORDELER TRAFIKKULYKKENE I KRYSS SEG

ÅR ANT. ULYKKER ANT. OMKOMMET ANT. HARDT SKADET ANT. LETTERE SKADET SUM SKADDE/OMKOMNE
2007 61 0 4 73 77
2008 62 2 6 60 68
2009 46 0 4 50 54
2010 58 0 4 68 72
2011 54 0 3 64 67
2012 42 0 4 51 55
2013 47 0 11 40 51
2014 50 0 13 48 61
2015 49 0 2 52 54
2016 53 1 7 58 66
TOTALT 522 3 58 564 625

Kilde: Statens  vegvesen

Tuting og bråbremsing

Vines har ingen forklaring på hvorfor det akkurat er disse fem kryssene som peker seg ut. Men en gjennomgående trend er at det smeller når et av kjøretøyene svinger til venstre, akkurat slik Anne Marie Berge skal på bildet.

– Generelt er trafikkmengde årsaken. Trafikkbildet blir mer og mer komplisert i tettbygde strøk, og det blir flere kjøretøy på veiene. Når man da tar oppmerksomheten vekk fra veien og omgivelsene, blir det fort kollisjon, sier Vines.

Han legger til:

– Det trengs nok også en holdningsendring blant sjåfører.

HAR DU FÅTT MED DEG DENNE?: Her smeller det ofte – naboer roper varsku

Anne Marie Berge kjører i det krysset nesten daglig, men unngår det i rushtiden hvis mulig. Av og til hender det også at hun svinger til høyre ut på Slemmestadveien mot Leangbukta for å finne et egnet sted å snu og kjøre tilbake mot Holmen.

– Det kan faktisk være lettere noen ganger å gjøre det på den måten, sier hun.

Thomas T. Dahl er nærmeste nabo til krysset. Han deler Anne Marie Berges oppfatning av «problemkrysset»

– Vi hører stadig tuting og bråbremsing, og ser at det er mye venting for å komme seg til venstre ut på Slemmestadveien Og skiltet som står på midtrabatten der har også vært nede ved et par anledninger, sier han.

– Krysset bør flyttes

Et annet av de belastede kryssene er Griniveien/Listuveien, der man tar av inn til blant annet Skytterkollen og Ila fengsel.

– Det blir bare verre og verre. Det er mye trafikk på Griniveien fra begge sider, og bilene fra Haslum mot Røa kommer jo over en bakketopp i 70 km/t i tillegg. Krysset er ineffektivt, man blir stående lenge å vente, sier Morten Thorkildsen.

LES OGSÅ: Gir 4,4 millioner kroner til sikring av skoleveier

Han er en av de nærmeste naboene til krysset. Gjennom over 20 år har han vært vitne til kollisjoner, bråbremsing og tuting – særlig på glatt vinterføre.

– Det var en prosess for en del år siden hvor de la om krysset lite grann da de bygde om Griniveien. Men man har jo ikke mulighet til lang nok sikt til begge sider, mener Thorkildsen.

– Krysset burde vært lagt på høyden nærmere Grini næringspark. Dessuten er det blitt en fartsetappe forbi her, men kontrollene uteblir. Et spørsmål man kan stille seg er jo hvorfor ikke hastigheten senkes til 50 km/t før krysset fra begge retninger. Kanskje man rekker det før en ny alvorlig kollisjon, sier Morten Thorkildsen.