Kunst

13. januar - dagen da Norges kulturliv blir en attraksjon fattigere

Vil du kjenne på suset fra ett av nasjonsbyggingens mest sentrale kulturelle prosjekter i Norge, har du ikke mange dagene på deg.

LANGAARDS TESTAMENT: Langaard-salen er Chr. Langaards testamentariske gave til museet, og er en salig blanding av høyt og lavt, kunsthistoriske mesterverk – deriblant El Greco, Goya og Rubens – og trivialiteter. Men det er på alle måter er ett av Nasjonalgalleriets flotteste rom, og ifølge testamentet ment å forbli i bygget.
FOTO: ARVE RØD
LANGAARDS TESTAMENT: Langaard-salen er Chr. Langaards testamentariske gave til museet, og er en salig blanding av høyt og lavt, kunsthistoriske mesterverk – deriblant El Greco, Goya og Rubens – og trivialiteter. Men det er på alle måter er ett av Nasjonalgalleriets flotteste rom, og ifølge testamentet ment å forbli i bygget. FOTO: ARVE RØD Vis mer
Publisert

Kunstinteresserte i by og land, foren eder i tanken om datoen 13. januar. Klokka ni denne søndag kvelden om noen få uker, etter utvidet åpningstid, vil den siste besøker til Nasjonalgalleriet gå ut døra, og verden blir aldri mer den samme.

Det siste var kanskje å ta vel hardt i. Men at Norges og Oslos kulturliv blir en attraksjon og en bærebjelke fattigere når Nasjonalgalleriet slik vi kjenner det stenger for godt, er det ingen tvil om. Og det på tross av at bygningen fremdeles skal brukes til kunst, slik regjeringen slo fast i Jeløya-avtalen for snart ett år siden. På hvilken måte, og av og for hvem, er derimot fremdeles usikkert.

Allerede abonnent? Logg inn

Nytt produkt!

Dagbladet Pluss, Elbil24 Pro, KK Pluss og Se og Hør Pluss i samme pakke!

PlussTotal

Mer av absolutt alt!

Dagbladet Pluss

Mer å snakke om.

Du kan si opp når som helst.
Her finner du bruker- og abonnementsvilkår.