Ta en pause fra krangelen om ungdomskriminalitet

Det er mange som har lest den allerede, eller som har den liggende hjemme klar til å fortæres. Opplagstallet på 50 000 taler sitt tydelige språk. «Tante Ulrikkes vei», av Zeshan Shakar, er blitt folkelesnad - for å bruke et uttrykk litt fjernt fra lingoen i denne oppvekstromanen fra Stovner i Oslo.

Etter noen uker hvor økende ungdomskriminalitet, voldsepisoder og gjengavsløringer i Oslo øst og sør har sendt politikere, byråkrater, politiet og journalister på jakt etter løsninger og tiltak, er det fristende å peke videre mot bokhandelen og «Tante Ulrikkes vei». Det er sommer. Les, og forstå. Selv har jeg brukt litt tid på å la den synke, og knakk vel ikke helt koden før denne uka. Mer om det seinere.

Boka er allerede feiret, og trukket fram som en nøkkel for å kjenne hverdagslivet i det multikulturelle Norge. Det har skjedd i såpass stort omfang at da forfatteren vant Tarjei Vesaas debutantpris, og skrev det tradisjonsrike Vesaasforedraget som følger prisen, følte han behov for å advare mot å lese boka som en slags fasit. Som han skriver: «(...)jeg sitter med min sannhet, fra mitt ståsted. Terje på 47 med to tenåringsjenter på Haugenstua sitter med en annen. Fotballtalentet Naima på 16 fra Høybråten med en tredje».