Hva er lykke? Å gå på en gressgrodd setervei og klø sine ferske myggstikk, mente dikteren Inger Hagerup. Hennes kollega Henrik Ibsen skrev at lykke er å leve i overensstemmelse med seg selv. At vi mennesker opplever lykke forskjellig, har vi visst lenge. Men hvorfor noen av oss ser ut til å være utstyrt med en større evne til å være lykkelige enn andre, er fremdeles et åpent spørsmål. Forsker Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet forsøker å finne svaret. I en studie som omfattet flere tusen norske tvillingpar har hun undersøkt hvordan gener og miljøfaktorer påvirker vår psykiske helse.
«Noen er genetisk mer utsatt for psykologiske problemer, mens andre er i stabilt bedre humør fra fødselen av.» Ragnhild Bang Nes
- Studien viste at gener styrer 80 prosent av den psykiske stabiliteten vår, eller grunnstemningen om du vil. Med andre ord er noen mer genetisk mer utsatt for psykologiske problemer, mens andre er i stabilt bedre humør fra fødselen av, forteller Bang Nes.
De siste årene er det forsket mye på hva slags gener som gir spesielt godt utgangspunkt for lykke. Noen av studiene har vist at genene for sensitivitet kan gi forskjellige utslag.
- Sensitivitetsgenene koder for mottakelighet for miljøet. Hvis omgivelsene er vanskelige og belastende, kan de bidra til en uheldig utvikling, som for eksempel depresjon. Om omgivelsene derimot er trygge og gode, kan de samme genene danne grunnlag for en svært positiv utvikling. Det betyr at de man tidligere anså som de mest sårbare, kanskje også har det største lykkepotensialet om de får god, miljømessig påvirkning, sier Bang Nes.
Selv om gener er viktige for temperamentet og humøret, viser Bang Nes’ undersøkelser også at samspillet mellom ytre og indre faktorer er av stor betydning. Den genetiske grunnutrustningen vår påvirker hva slags opplevelser vi mottar fra miljøet rundt oss. Å ha et stabilt, godt humør fører gjerne til flere positive og stabile relasjoner, bedre livsstil og helse og mindre sykefravær.
- Lykkelige mennesker kan ha større mot til å ta initiativ, og søker seg mer mot sosiale, morsomme og interessante arenaer. Her har de også lettere for å vekke positive følelser i andre, noe som igjen smitter tilbake på deres eget humør. For de mer gretne, fiendtlige og negativt innstilte, har spiralen dessverre stikk motsatt effekt.
«Norske menn er mindre lykkelige enn kvinner – på tross av at kvinner ofte har dårligere økonomi, større helseutfordringer og diskrimineres mer.» Ragnhild Bang Nes
I Norge skårer menn og kvinner relativt likt på livskvalitetsmål som tilfredshet og glede. I Bang Nes’ studie kom det imidlertid fram at lykke er noe mindre styrt av miljømessige faktorer hos menn enn hos kvinner, og at menn også har mindre angst, depresjon og søvnproblemer. Det betyr likevel ikke at menn er lykkeligere enn kvinnene.
- En overvekt av våre datakilder viser at norske menn er mindre lykkelige enn kvinner – på tross av at kvinner ofte har dårligere økonomi, større helseutfordringer og diskrimineres mer. Paradoksalt nok er altså kvinner mer engstelige og triste enn menn, men likevel i sum mer lykkelige og tilfredse. Det må derfor være andre faktorer i kvinners liv som veier opp for de forholdene ved livssituasjonen deres som vanligvis svekker sjansene for lykke og tilfredshet, sier Bang Nes.
Som flere andre forskere mener hun både biologiske og sosiale forhold som genetikk, verdiorientering, arbeidsdeling i hjemmet, nettverk og samfunnsstrukturer kan spille inn. Menn er for eksempel mindre idealistisk orienterte, og har mindre og mer spredte nettverk.
- Personlig tror jeg det kan være større kjønnsforskjeller enn det forskningen hittil har vist, for eksempel i hva som bidrar til lykke. Oversiktstall kan skjule interessante forskjeller og dynamikk, sier Bang Nes.
«Gener som koder for ettertraktede mannlige egenskaper som store muskler eller ikke å miste håret, bidrar til lykke blant menn.» Ragnhild Bang Nes
At par med barn er lykkeligere enn par uten barn, betyr for eksempel ikke nødvendigvis at barn gjør foreldrene lykkelige. I en undersøkelse fra 2005 fant danske forskere at det førstefødte barnet gjør både kvinner og menn lykkelige. Men der kvinnene ble direkte lykkelige av å bli mor, viste det seg at lykken var mer indirekte for menn: Den økte tilfredsheten skyldte ikke selve barnet, men det faktum at de var i et forhold. Den samme undersøkelsen viste at menn ble lykkeligere dersom barnet var en gutt. Menn ble også mindre lykkelige av stebarn, mens det for kvinner ikke var slike forskjeller.
- Vi vet at relasjoner er viktige for både kvinners og menns lykke, men om de generelt er mindre viktigere for menn, er usikkert. Ifølge enkelte undersøkelser blir menn mindre negativt påvirket av belastninger, sykdom og dødsfall i nettverket sitt, og mer ulykkelige av arbeidsledighet og problemer med og på jobb enn kvinner, sier Bang Nes.
Om kvinner eller menn er mest lykkelige, varierer altså i noen grad med hvilken type lykke en studerer. Vi blir lykkelige og tilfredse av forskjellige ting, og det er ulike gener i spill.
- I våre tvillingundersøkelser fant vi at gener er av like stor betydning for menn og kvinner. Men vi fant også at det er ulike sett av gener involvert, forteller Ragnhild Bang Nes.
- Det kan for eksempel skyldes at gener som koder for ettertraktede mannlige egenskaper, som store muskler eller ikke å miste håret, bidrar til lykke blant menn, men ikke hos kvinner.
Menn ruser seg mer, er mer voldelige og tar oftere livet sitt enn kvinner – men søker sjeldnere hjelp. I serien «Store gutter gråter også» snakker Magasinet med kjente menn om følelser og med noen av våre fremste eksperter på psykisk helse. All forskning viser at det er god folkehelse i å være åpen om vanskelige følelser. Rådet for psykisk helse (psykiskhelse.no) støtter opp om prosjektet.