- «Best før» betyr ikke «giftig etter»
Arild Hermstad i MDG hevder at hvis folk slutter å kaste meieriprodukter som helt fint kan spises, vil vi trenge 20.000 færre melkekuer.
MDGs nasjonale talsperson mener det er en stor folkeopplysningsoppgave å gjøre noe med datostemplingen.
- «Best før» betyr jo ikke «giftig etter». Veldig mange meieriprodukter, som yoghurt og rømme, kan spises etter utløpsdato. Hvis folk slutter å kaste meieriprodukter som helt fint kan spises, vil vi trenge 10 prosent færre melkekuer. Det betyr at mindre matsvinn gjør 20.000 melkekuer arbeidsløse, sier Arild Hermstad, byråd for MDG i Oslo.
Han spør:
- Mener de andre politiske partiene at vi skal hindre matsvinn, selv om det kan ramme bøndene, eller synes de vi skal produsere melk og kjøtt som går rett i søpla for å opprettholde sysselsettingen? Mindre matsvinn vil nødvendigvis bety mindre produksjon fra norsk landbruk, sier MDG-politikeren.
- Helt dust
Arild Hermstad påpeker at det kan true arbeidsplasser, ramme distriktene og ha konsekvenser for kulturlandskapet.
- Alle er enige om at det er helt dust å kaste mat, men ingen tar inn over seg at det nødvendigvis innebærer en stor nedgang i antall bønder.
- Vi skyver under teppet hva klimaendringene vil bety for det norske landbruket. I stedet later vi som om dagens modell er bærekraftig. Det er den ikke. Vi må legge om, sier han.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
