Bergen og flere andre kommuner på Vestlandet protesterer til Helsedirektoratet mot at hurtigtester er det eneste som skal brukes på grensen.

I et brev sendt til Statsforvalteren i Vestland 18. mars, som ble videresendt til Helsedirektoratet, protesterer Bergen kommune, Helse Bergen og flere nabokommuner mot kravet om hurtigtest, skriver Bergens Tidende.

Kravet om at det skal benyttes såkalt antigen hurtigtest som gir svar allerede etter 15 minutter, ble innført av Helsedirektoratet fra 29. mars, men denne testen er ikke like sikker som såkalt PCR-test, skriver kommunene i brevet.

- Følsomheten på hurtigtestene er ikke så god som vi ønsker. Vi risikerer å miste folk som er syke, slik at de ikke blir satt i isolasjon, sier overlege Trond Inselseth ved Bergen legevakt til avisen.

Fagdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet sier til Bergens Tidende at han er kjent med at det er ulike syn på bruken av hurtigtester, men viser til at forskriften er bestemt av regjeringen, og at alle i utgangspunktet skal følge den.

(NTB)

Haitis hardt pressede statsminister Ariel Henry går av, sier Guyanas president Irfaan Ali, som også leder den karibiske samarbeidsorganisasjonen Caricom.

Henry var ikke i Jamaicas hovedstad Kingston der møtet fant sted, men amerikanske tjenestepersoner har opplyst til Reuters at han hadde virtuelle samtaler med Caricom mandag.

Henry har vært under sterkt press fra de mektige kriminelle gjengene i landet, som krever at han går av. Han har styrt landet siden president Jovenel Möise ble drept i 2021, og Haiti har ikke holdt valg siden 2016.

I Kingston var en overgang fram mot et nytt valg i landet blant temaene.

(NTB)

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) strammer grepet rundt de israleske bosetterne på Vestbredden.

Nå fraråder de økonomisk aktivitet som er i strid med folkeretten, opplyser han på NRK Nyhetsmorgen.

– Vi fraråder nå norsk næringsliv å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å holde oppe de folketrettstidige israelske bosettingene, sier Eide.

PST har samarbeidet med FBI og flere andre land for å tette sikkerhetshull på rutere som har blitt brukt som hoppepunkter for et russisk hackernettverk.

Land som Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Brasil har deltatt i den omfattende operasjonen, som ble gjennomført nå i februar.

- Vi fikk en henvendelse fra FBI om å være med på en global dugnad. Da tettet vi sikkerhetshullene som var i en bestemt ruter-type som russerne brukte, sier avsnittsleder Atle Tangen i PSTs kontraetterretningsavdeling til NTB.

I Norge tok man ned rundt ti rutere, hvor man stengte bakdøren og tettet sikkerhetshullene. Det var snakk om et relativt lite antall sammenliknet med andre land, ifølge Tangen.

PST har vært i kontakt med de berørte. Det er ingen grunn til å tro at de berørte i seg selv har vært mål for russisk etterretning, ifølge Tangen. Ruterne av denne typen brukes bare som hoppepunkter, hvor hackerne beveger seg fra ruter til ruter i et land før de etter hvert retter angrepet mot hovedmålet, som ofte er myndigheter, forsvar og kritisk infrastruktur. Deretter hopper hackerne tilbake igjen med informasjonen de har stjålet.

- Dette betyr at disse ti personene slipper at russerne bruker ruteren sin som garasje for spioninformasjon, sier Tangen.

Samme hackere som angrep Stortinget
Den store samarbeidsoperasjonen dreide seg om rutere benyttet av den russiske hackergruppen APT28, også kjent som Fancy Bear. APT28-gruppen knyttes til Russlands militære etterretningstjeneste GRU.

Gruppen har tidligere stått bak en rekke andre angrep mot vestlige land, deriblant dataangrepet på Stortinget i 2020.

Man antar også det var denne gruppa som forsøkte å påvirke det amerikanske valget i 2016.

– Det er en potent og farlig aktør. De bruker hele listen av metoder og digitale virkemidler, sier Tangen.

Denne metoden med å benytte privatpersoners rutere, er en utvikling PST har fulgt nøye med på over flere år.

– Det er viktig for Norge å være med på dette. Samarbeid er det eneste som duger mot denne typen trusselaktører i det digitale domenet. Det gjelder både nasjonalt og internasjonalt.

– Dårlig sikkerhet
Hjemmeelektronikk er et attraktivt mål for datahackere i Russland og Kina, ifølge PST. Tangen viser til at mange privatpersoner har rutere med dårlig sikkerhet, noe som kan gjøre dem til potensielt enkle bytter for slike hackergrupper.

– Så skal vi ha disse hjemmedingsene våre, de skal selges så billig som mulig. Da er det ikke stor sikkerhet på dem. Pluss at det kan være krevende å gjøre de grepene som er nødvendig for å sikre den godt, sier han.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (MSN) har en rekke råd og anbefalinger til hvordan nordmenn kan sikre sine digitale enheter bedre.

Nå når hele dette ruternettverket til de russiske hackerne er tatt ned, er kapasiteten deres midlertidig gått ned, ifølge Tangen.

– Selv om man kan puste lettet ut i forhold til akkurat APT28 denne gangen, så betyr ikke det at den ruteren du har, går fritt neste gang, sier han.

(NTB)