Ny giv for e-helse?

Kronikk: Robert Steen (Ap), byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo kommune

KOMMUNENES ANSVAR for helse- og omsorgsoppgaver er et sine qua non for det norske lokaldemokratiet. Da er det også helt avgjørende at ikke bare ansvaret, men også myndigheten til å avgjøre hvordan oppgavene skal utføres, forblir i kommunene.

Når Erna Solbergs regjeringer har foreslått plikt for kommunene til å bruke og betale for løsninger innen e-helse, samtidig som vi ikke gis reell innflytelse over de samme løsningene, viser det en vilje til å rokke ved lokaldemokratiet som er alvorlig. Med et nytt stortingsflertall og ny regjering kan kommunene få en mer sentral rolle, og grunnlaget for en ny tilnærming legges.

I FØRERSETET. Kommunene har allerede tydeliggjort mange av behovene som vi trenger å få løst i fellesskap. Nå har vi behov for å bli enig om spillereglene for å få løst dem. Sagt på en annen måte: Vi må sammen etablere grunnlaget for et økosystem innen e-helse slik at vi får til datadeling og systemer som jobber sammen.

Dette vil tydeliggjøre forventninger til eksisterende leverandørmarked slik at de kan bidra til utvikling og innovasjon. Dette vil åpne for nye aktører, som kan skape et mer mangfoldig leverandørmarked på sikt og tilrettelegge for enklere løp for egenutvikling i stat og kommune.

Jeg tror vi trenger summen av disse kreftene for å få løst de oppgavene vi har fremover. Samtidig kan etablering av et slikt økosystem motvirke at enkeltaktører i markedet blir gitt så store oppgaver at de får makt til å forhandle bort demokratisk styring og kontroll.

BYGG PÅ DET SOM VIRKER! Debatten om e-helse har lenge vært dominert av de evige og kostbare utredningene rundt Akson. Det kan gi inntrykk av at det å få til faktiske løsninger – og konkret endring – nærmest er umulig på dette feltet. Under pandemien har vi fått illustrert det motsatte; at det er mulig å få til utvikling og etablere nye løsninger og ny samhandling raskt.

Oslo kommune ble før sommeren kåret til den byen i verden som hadde håndtert pandemien best. Begrunnelsen var blant annet bruk av nye teknologiske løsninger. Norsk helsenett er en annen aktør som har fått til utvikling og skalering raskt for å håndtere pandemien. Fra tidligere har vi gode erfaringer fra velferdsteknologisk knutepunkt som også bidrar til samhandling og skalering. Dette viser at det er mulig å få til mye.

Om vi fremover bygger videre på det som virker, og legger til rette for utprøving og innovasjon i kommunene, er potensialet stort.

REGELVERK OG FINANSIERING. Vi trenger et mer digitaliseringsvennlig regelverk. Lovverket må legge til rette for økt datadeling og mulighet for å samle og lagre data sentralt der dette er formålstjenlig. Lovverket må stille krav til at man faktisk er pliktig til å dele slik enkelte andre land har gjort; USA og delvis Estland.

Selv om Høyre-regjeringen har gjort noen forsøk i denne retningen, blant annet i den pågående høringen om forslag til endringer i pasientjournal-lov, er det langt fra nok. Vi trenger en mer offensiv tilnærming.

Statens prosjektmodell er heller ikke tilpasset utvikling innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), og den hemmer digital transformasjon. Samlet blir det svært krevende å få til en smidig utvikling innenfor disse rammene. Her kan viktige beslutninger fra regjeringen gi store effekter.

EN ANNEN TILNÆRMING? Nå får landet en ny regjering. Det er grunn til å tro at dette vil gi en helt annen tilnærming til e-helse enn vi har sett i de foregående åtte årene:

• en tilnærming som hegner om, heller enn å bygge ned, lokaldemokratiet,
• en tilnærming som vil jobbe for å få opp løsninger som kan gi gevinster nå heller enn utredninger som aldri tar slutt,
• en tilnærming som baserer seg på å bygge videre på det som virker heller enn å starte helt på nytt,
• en tilnærming som handler om spilleregler i et økosystem, ikke enorme anskaffelser av totalløsninger, og
• en tilnærming som virkelig tar innover seg betydningen av å utvikle et digitaliseringsvennlig regelverk og en digitaliseringsvennlig finansieringsmodell.

Ingen oppgitte interessekonflikter