Debatt

Aperopet: Klubben for alle å hate

Vi hater alle og alle hater oss, for norsk fotballs beste.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det hører til sjeldenhetene, men vi lever i en tid der Vålerenga Fotball kan vise til strålende sportslig form. For en gangs skyld kan vi skilte til fyrverkeri både på banen og tribunen, og det samtidig. Dette er ikke bare til glede for oss VIF-supportere. Dette må regnes som en gave til hele den fotballgale befolkningen over det ganske land. Norsk fotball har det bra når Vålerenga er gode.

Det er nesten skummelt også med denne sportslige suksessen, fordi fallhøyden blir så eksepsjonelt stor. Akkurat det er skrevet før, og i sammenheng med Vålerenga vil det alltid være aktuell problemstilling. Likevel synes jeg vi har kommet til et punkt nå der nytelsen av vår sportslige suksess begynner å veie mer enn frykten for å drite oss ut.

Men det er altså denne fallhøyden som er bra for den norske fotballsjela. På dette punktet i denne velfunderte teksten er det nok en del lesere som begynner å bli alvorlig bekymret for min mentale stabilitet, og om det er luft på planeten min eller om jeg hadde det med meg på turen? Tillat meg å klargjøre hva jeg egentlig snakker om.

Akkurat nå leder Molde Eliteserien med såpass mange poeng at de mest sannsynlig blir seriemestere denne sesongen. Dette er det ingen, absolutt ingen, utenom en håndfull mennesker i og rundt den såkalte Rosenes by og tidligere statsminister, Kjell Magne Bondevik, som klarer å bry seg om og kanskje bli glad for. De aller fleste klarer egentlig ikke å bry seg, fordi ingen bryr seg om Molde.

Bodø/Glimt har kanskje engasjert med til tider strålende fotball, men foruten en og annen tromsøværing er det ikke noen som blir spesielt brydd av dette. Hvis noe håper mange klubber på å lære av nordlandsklubbens suksess, men ingen kjenner på en indre drivkraft som bare ønsker å rasere klubben Bodø/Glimt og alt den står for. Fordi ingen bryr seg nok til å hate sånne typer klubber. I Norge er vi altfor glad i askeladder. Samtidig er ofte Askeladden den minst spennende karakteren i sine eventyr.

Bodø/Glimts to siste sesonger er allerede godt på vei til å havne i glemmeboka for de aller fleste, på samme måte som da Start nesten vant seriegull i 2005, etter å ha vært i 1. divisjon året før. Molde har vunnet flere seriemesterskap det siste tiåret, men pokker om jeg klarer å huske hvilke. Og husker vi egentlig at lørdagens motstander på Valle, Strømsgodset, utrolig nok klarte å vinne serien en eller annen gang i løpet av det tiåret? Tanken på disse seriemesterskapene er i verste fall en irritasjon, og på sitt beste bare søtt. Igjen, ingen store følelser involvert.

Det er altså her Vålerenga kan bidra. Dersom Vålerenga nå blir det førende laget i norsk fotball vil ikke det bare være til massiv glede for oss med hjertet i klubben. Det vil føre til en avsindig irritasjon i nesten alle andre norske klubber, og et kollektivt ønske om å rive Oslos Stolthet ned fra tronen vi hører hjemme på. Hatet til Vålerenga vil kunne føre norsk fotball inn i fremtiden på en måte som vil være langt mer effektiv enn da Rosenborgs mangeårige hegemoni liksom skulle komme norsk fotball til gode.

Rosenborgs suksess var bare med på å føre mange norske klubber ut i dyp finansiell krise, fordi klubber ville oppleve den samme suksessen. De ønsket å være Rosenborg. Klubber som ønsker å være andre klubber ender som oftest opp med identitetskrise. Men forholdet de fleste har til Vålerenga er enten en intens kjærlighet, eller et intenst hat. Vålerenga vil aldri være en askeladd og kollektiv kjæledegge i vår sportslige suksess. Vi er klubben alle hater og alle vil slå. Kjetil Rekdal er heldigvis godt i gang med å ødelegge det såkalte lokomotivet fra Trondheim slik at Rosenborg aldri igjen skal kunne påvirke andre klubbers økonomi på en negativ måte.

Det skal sies at norsk fotball er litt i dytten om dagen, med diverse spillere som gjør det bra i internasjonale ligaer. Dette er vel og bra det, men uansett hvor godt Vålerenga gjør det sportslig vil det aldri være fare for at klubbens suksess legitimerer kvinneundertrykkelse, homofobi og slavedrift utført av suspekte regimer med massevis av oljepenger. Det vil bare komme norsk fotball til gode, der generelt sunne holdninger som inkludering av alle er grunnleggende verdier. Ok, det er litt olje her også, men jeg hører påstander om at den er veldig ren og sånn.

Send Vålerenga til topps og la resten motiveres av sitt hat til oss, og norsk fotball vil kunne ta steg vi ikke ante vi kunne ta. Vålerenga tar imot Strømsgodset i morgen. Jeg hører at hatet lever godt i Drammen.

Supporterkollektivet Aperopet skriver i Dagsavisen hver fredag

Hold deg oppdatert. Få Oslosportens nyhetsbrev fra Dagsavisen!

Mer fra: Debatt