Ensjø. Nydalen. Sentrum. Skoler og barnehager. Det begynner å bli ganske mange steder i byen der suget etter grønne områder kjennes sterkt. Vi merker det så å si hver gang vi i Dagsavisen skriver om byutvikling, parker, barnehager eller skoler. Det kommer henvendelser fra foreldre og andre på rekker og rad.
Etter at Dagsavisen skrev om at de nyeste skolene i Oslo bygges med mindre uteplass enn forskere anbefaler, kom det henvendelser fra foreldre i hele byen. De er rett og slett forbanna på vegne av barna sine.
Bakgrunn: Mener Oslo-barn får for lite uteareal
– Det blir sånn misforstått og litt parodisk urbant, sa Kristoffer Bergland til Dagsavisen fredag. Han er en av foreldrene i Fyrstikkalleen barnehage, som er rasende for at en del av området barna har brukt som uteområde, gjøres til en sykkelsti. Kommunen har sitt på det tørre, for det er ikke barnehagens område, selv om de har fått disponere det. Likevel oppleves det som et grønt ran for foreldrene. Som Bergland sier: Det jo ikke sånn at Oslo-barn har for mye grønt rundt seg.
Som han så riktig påpeker er problemet størst for barn som bor i sentrum. I bydelene i Oslo indre øst bor mange barn også svært trangt. De barna som trenger mer plass ute, er de som får minst.
I den nybygde delen av byen på Ensjø, har konflikten rundt grøntområdene som ble lovet i forbindelse med salg av leiligheter, blitt særs betent. Det er ikke så rart, all den tid folk som kjøper et hjem de tenker å bruke mange år i, gjerne vektlegger fine uteområder for barn. Når det blir betong framfor gress, er det lett å se rødt. Og hvis også skolen eller barnehagen til barnet ditt heller ikke har særlig med uteplass å skryte av, blir det enda verre.
For våre abonnenter: Foreldre i denne barnehagen raser mot at grøntområde tas fra barna (+)
For små utearealer i skoler og barnehager handler ikke bare om at foreldre er opptatt av at barna skal få skitt under neglene. Det handler også om hvordan vi planlegger at hele hverdagen til barna skal organiseres i framtida. Koronakrisa har vist oss hvor stor mangelen på fleksibilitet i skolebygg og barnehagebygg egentlig er. Særlig i Osloskolen er det et problem at man rett og slett ikke har plass til alle elever og lærere i byggene samtidig dersom smittevernregler skal følges. Da må uteområdene brukes. Og er uteområdene for dårlige: Hva gjør man egentlig da?
Les også: Skole, helsetjenester og måten vi bor på: Slik tror ekspertene at koronakrisen vil påvirke oss (+)
Koronakrisa tvinger oss til å tenke nytt, har flere eksperter påpekt. Samfunnsinstitusjoner som krever at folk er tett på hverandre, om det er i kontorlandskap i regjeringskvartalet, eller i overfylte klasserom i Oslo sentrum, er ikke bærekraftig hvis det kommer flere kriser som korona.
Les også: Skal undersøke smittefare i kontorlandskap
Hvis framtida er mer hjemmekontor, mer utetid i nærmiljøet og mindre tid i flokk, bør Oslos byutvikling skrus kraftig om. Da trenger ungene våre mer uteplass, og vi trenger en byplanlegging som tar hensyn til behovet for avstand.