Dykker dypere i Ibsen

Hvem: Lise Fjeldstad (78)

Hvorfor: 21. januar leser skuespillerlegenden Ibsen-dikt på Hafslund hovedgård, akkompagnert av klassiskpianist Håvard Gimse. Duoen gjorde dette første gang på Nationaltheatret i 2016.

Hva slags dikt snakker vi om her, når Ibsen selv kalte dem «smådjevler»?

– Han var jo en lukket person, en tilknappet mann – ja, nærmest en sfinx. Så det er nettopp derfor Håvard Gimse og jeg har valgt å gjøre dette, for å få svar.

Hva lærer vi om Ibsen gjennom diktene?

– Blant annet at han var glad i damer og en mann med stor erotisk energi. Han levde et veldig turbulent liv, og hadde ikke noen morsom barndom. Jeg tror ikke folk flest er så bevandret i Ibsens dikt som i hans teaterstykker. Vi kjenner jo alle til Villanden, Et dukkehjem og Gynt. I diktene er han mer personlig.

Hvordan er det å jobbe med Håvard Gimse?

– Fantastisk! Foruten å være suveren i det han gjør, er han den hyggeligste du kan tenke deg og en praktisk familiemann, som både har humor og er skarp i hodet. Ja, han er helt spesiell.

Hvordan blir responsen fra sarpingene, tror du?

– Jeg håper mange kommer. Dette er langt mer spennende enn man kanskje skulle tro. Respons jeg har fått fra publikum tidligere, går på at de har lært så mye av diktene.

Hva har Ibsens verker hatt av betydning for ditt eget liv og virke?

– Masse! Etter å ha spilt alle de store kvinnerollene i Ibsens stykker, de så komplekse og sammensatte kvinnene hans, har jeg lært mye om meg selv hver gang. Hans forståelse av kvinnesinnet var helt utrolig. Hans verker er geniale – derfor ble han den verdensdramatikeren han var.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg kan velge blant tusen ulike, men en med betydning for meg var Hamsuns «Markens grøde». Den fikk jeg av faren min som 15-åring.Den startet min interesse for litteratur og drama.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er mye, og det kan være ulikt fra dag til dag. Men før du ringte ble jeg lykkelig av å spise resten av silda fra jul. Det er småting, og jeg våkner pang lykkelig hver morgen over at helsen er god i min alder.

Hvem var din barndomshelt?

– Min far, må jeg nok si. Han ga meg min første store kunstopplevelse, som fortsatt sitter klistret i minnet. Som 6-åring fikk jeg se ham som dirigent for Oslo Filharmoni foran en fullsatt Universitetets aula. Det var mektig.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Stadig mer – sikkert fordi man får bedre selvinnsikt med alderen.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Det er for meg å trå over ville grenser, og det gjør jeg ikke lenger. Men jeg føler jeg skeier ut når jeg ikke gidder å stå opp, men blir liggende i senga med aviser og en kaffekopp.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Et mer rettferdig samfunn, med mindre ulikheter mellom folk basert på religion, økonomi og sånne ting.

Er det noe du angrer på?

– (...) Nei! Det har jeg bestemt meg for at jeg ikke skal.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg kunne godt stått i heisen med Harald Stanghelle. Han er en morsom og intelligent mann å snakke med.