Pop uke 4: Popmusikkens frigjørende kraft

Sam Smith

Sam Smith har vært en av verdens mest fremragende nye stemmer de siste ti årene, etter gjennombruddet som gjestevokalist på Disclosures «Latch» og Naughty Boys «La La La», det påfølgende debutalbumet «In The Lonely Hour» i 2013, en rekke hits siden og en James Bond-sang attpåtil. Stemmen er også blitt en av de viktigste, etter at Smith sto fram som ikke-binær, og ble en forgrunnsfigur i LGBTQ+-bevegelsen. Her er deres album nr. 4. Åpningslåten «Love Me More» handler om å overvinne selvforakten fra fortida. Den blir etterfulgt av «You’re No God», enten en påminnelse til seg selv om ikke å la suksessen gå seg til hodet, eller en reaksjon på ondsinnet trolling utenfra. To sterke spor som følelsesmessig henger sammen.

Heldigvis høres det ut som Sam Smith har funnet seg godt til rette med alt dette. Albumet er et strålende opplagt oppgjør med fordommer og undertrykkelse. Dette er det første albumet der sangeren ikke fordyper seg i melankolske stemninger, men omfavner livet, og morer seg kostelig. «Unholy» ble en av fjorårets største internasjonale hits. En rekke av de andre sangene fester videre.

Igjen er Stargate-teamet Mikkel S. Eriksen og Tor Hermansen sentrale medhjelpere, i halvparten av innslagene denne gangen, både med å skrive og produsere dem. Tittelsporet «Gloria» er kort, men med stort jublende kor (London Voices), etterfulgt av den avsluttende «Who We Love», en feiring av å elske hvem man vi, framført sammen med Ed Sheeran. To av Storbritannias største artister på en gang der. 6. mai er det utsolgt konsert i Oslo Spektrum.

[ Pop uke 3: Oppbyggelige sanger fra et destruktivt forhold ]

Bob Hund

Det begynner å bli en vane å omtale halve nye album på disse sidene, en ny strategi fra artister som vil spre oppmerksomheten litt utover året. Denne uka er det våre svenske favoritter Bob Hund som er på farten igjen, med «Drömmen är en råvara», som leder fram mot «Värkelegheten er en raffinerad produkt» en gang fram mot sommeren. I praksis er det seks nye sanger, som kommer som en påminnelse om gruppas uforlignelige karakter. Det gamle rockebandet har i løpet av årene imponert oss med stadig mer forseggjorte arrangementer. Produsenten Per Sunding var også med på begynnelsen for 30 år siden, da de spilte inn en halv time med musikk på 27 minutter. Nå bruker de gjerne 28 dager på en halvtime.

«Hvilken natt for en mardröm» er en tittel med et ironisk ekko av pophistorie. «What a day for a daydream» meldte som kjent The Lovin’ Spoonful. Bob Hund nærmer seg selv popmusikalsk perfeksjon her, med «Stärk som en hara» som den mest perfekte. Like sterke er imidlertid de tidsriktige kommentarene «Rätten att ropa högst» og «Nu har du gått för långt». «Sannheten er mer uvirkelig enn noen gang», sier sangeren Thomas Öberg i en kommentar: «Bob Hund har over tid skapt sin egen lille verden og alle stemmene i denne lille verdenen vil før eller siden bli hevet. Det er glede og misnøye over hverandre».

Blant de seks sporene finner vi også «Din hund», deres versjon av Iggy Pops «I Wanna Be Your Dog». Den måtte komme en vakker dag, og dagen ble vel ikke vakrere enn da de framførte den for herr Pop da han fikk Polar Music Prize i fjor. Gruppa er for tiden på lang turné i Sverige med forestillingen «Den overkliga sanningen om Bob Hund». Forhåpentligvis kommer de også til våre nærområder en vakker kveld.

[ Pop uke 1: Nå renskes spillelistene ]

Lilja

Oddrun Lilja Jonsdottir var en sensasjon da hun ga ut debutalbumet «Marble» i 2020. Nå begynner det endelig å nærme seg en oppfølger. «Marble» var full av inntrykk fra verden over. Hjulpet av en rekke gode medspillere satte Lilja en spiss på musikken med sitt gitarspill.

Framgangsmåten er lignende på det kommende albumet «Mirage», der hun samarbeider med fire tradisjonsbærere fra ulike deler av verden: Sara Marielle Gaup fra Sápmi, Celio de Carvalho fra Brasil, Zakaria Houaoura fra Marokko og Ashraf Sharif Khan fra Pakistan. Den nye singelen «On Your Shoulder» begynner med en joik fra Gaup, fortsetter med sterk stemme fra sørafrikanske Bafana Nhlapo, før det mot slutten er igjen er Lilja som tar over og spiller gitar inn i sin egen verden. Sangen beskrives som «en hyllest til generasjonene før oss som har kjempet for å verne naturen og for like rettigheter for mennesker uavhengig av kjønn og etnisitet».

Det kommende albumet «Mirage» er også del to av en trilogi, som avsluttes med tingingsverket til årets Vossajazz, der det blir framført 1. april. Her vil hun samle trådene fra de to platene og søke en ny enhet, under tittelen «I», både som tallet 1 og pronomenet «jeg».

[ Pop uke 2: Fra stille og forsiktig til hardt og intenst ]

Real Ones

Bergensgruppa Real Ones har vært blant landets triveligste i 20 år. Deres 12. album heter «Love Your Mother», mother som i «moder jord» om vi tolket omslaget rett. Den innledende tittelsangen er helt konkret inspirert av aksjonene mot dumping av gruveslam i Førdefjorden, og de har også gitt plass til et tenkt tilsvar: «Mining business sent this message out/mind you own business, dont you stand and shout/we were told by the government/by the ministry/we can blow up the mountain/we can dump it in the Sea».

Sunget på norsk hadde dette hatt en sterk 70-talls holdning, som jeg savner mer av i dagens musikkliv. Her er en av Real Ones’ store utfordringer: De er svært høyt oppe på lista over artister som hadde hatt mye å vinne på å synge mer på norsk. Det er ennå ikke for sent. Men Real Ones har også en verdensomspennende vennekrets, og uansett kan alle sette pris på den livsglade instrumentalen «Sunset in The Andes».

«Love Your Mother» er et album som er enda mer organisk, akustisk, enda mer harmonisk enn vanlig fra denne kanten. Det er produsert av den svært aktive Matias Tellez, som det sies også er med på å spille inn et nytt album med A-ha.

[ Frank Hammersland var en av Norges beste popartister ]

Kapteinen

Stavanger har mange kapteiner, men bare én Kapteinen – Kjell Øverland. Han kommer her med tre nye sanger, fire hvis vi tar med tre uker gamle «Spøkelser», som blir en hel EP sammen med et par singler fra i fjor. EPen er oppkalt etter «Bølger», som er fengende visepop med et budskap om at livet går litt opp og ned, et forsøk på å akseptere at det kommer nye tider etter eksistensielle kriser.

Kapteinen var en av artistene som på grunn av pandemien gikk glipp av oppturen etter den første Bylarm-suksessen i 2020. Han fikk i stedet laget disse sangene på Island i 2021, «i et lite hus ute på lyngen med nydelig utsikt over islandsk natur». Høres smittefaglig forsvarlig ut, samtidig som det virker så lenge siden at Kapteinen kanskje har kommet langt videre etterpå. EPen slutter med «Hjerta i Stavanger», som høres ut som han tar mål av seg å bli en enda større lokal favoritt i hjembyen, klar for å være med på framtidige byfester på fotballplassen.

Plaza

Medlemmene i gruppa Undergrunn går sine egne veier videre. Etter Marstein og Jon Ranes i høst er det Gabriel Doria, også kjent som Plaza, som kommer med minialbumet «Plaza O Plomo», med sju spor. Albumet er produsert av Undergrunns Rik Pappa, og spilt inn i Rio de Janeiro, der faren til Plaza kommer fra. På «2 gode grunner» har han tatt med et opptak av bestemoren sin som snakker.

Albumet veksler mellom emosjonell visesang («Null filter»), til mer fart («Fastlyfe»), og en opplagt hitlåt i «Drikker og drukner». Maracanã er en fotballplass, her en «Maracanã» en slags feiring av hele verden som tumleplass. Undergrunn fortsetter samlet med en lang rekke festivalopptredener til sommeren, blant andre Utopia i Stavanger siste helga i august.