Bøker

Bokanmeldelse Kiley Reid: USA som et svart-hvitt samfunn

Underholdende om hvite privilegier og tilhørende blindhet, rasisme og utrygt arbeidsliv.

ROMAN

Kiley Reid

«Litt av en tid»

Oversatt av Vibeke Saugestad

Aschehoug

Emira er 25 år gammel. Hun er universitetsutdannet, men har ennå ikke funnet seg en skikkelig voksenkarriere. Det er et problem. Idet hun fyller 26, er hun ikke lenger dekket av foreldrenes helseforsikring. Emira trenger en ny, ordentlig jobb, i stedet for de to hun har nå, som renskriver av andres notater på maskin, og barnevakt for treåringen Briar.

###

Briars mor heter Alix. Hun har slått seg opp ved å skrive brev av den typen som åpner dører – kall dem gjerne tiggerbrev – og lærer nå andre å gjøre det samme. Alix, ektemannen og Briar flyttet nokså fra hippe New York til mindre glamorøse Philadelphia. På Instagram og bloggen er det hemmelig, mens Alix sitter hjemme og liksom skal skrive en bok. Hun kjeder seg. Savner venninner og følelsen av å være der det skjer.

Les også: Portrettet av en ekte norsk woke bitch. Urnorsk inni, brun utenpå (D+)

Etter en episode der afrikansk-amerikanske Emira i en butikk anklages for å ha stjålet det hvite barnet hun passer på, altså Briar, fører Alix’ kjedsomhet til et usunt oppheng på barnevakten. Hun vil hjelpe henne. Bli venninner. Være snill. Men også hindre at videoen en hvit mann tok av butikkens rasistiske behandling av Emira, lekker ut. Helst vil Alix vise seg selv, Emira og resten av verden hvor eksepsjonelt ikke-rasistisk hun er. Hvordan kan hun være rasist, om hun blir bestis med Emira?

Les også: Hva er greia med de sinte hvite mennene i USA? Ben Lerner prøver å vise at språket svikter dem (D+)

Emira vil ikke bli venninne med Alix. Hun elsker Briar, men ikke moren hennes. «Litt av en tid» viser på lett vis at makt og posisjon påvirker alle, også dem som tror de er hevet over slike kjedelige detaljer. Boka tar for seg noen av problemene i det amerikanske arbeidslivet, et system basert på at noen jobber er så lavtlønte at de ikke egentlig går an å leve av. Slaveriet er avskaffet, men mange arbeidstakere behandles som tjenere likevel. Oftest de med brunest hud.

Kiley Reid. Foto: David Goddard for Aschehoug

Kiley Reid. Foto: David Goddard for Aschehoug

Romanen viser svært tydelig at rasismen er konstant i USA. Også om man er høyt utdannet. Også om man har jobb, penger, forbindelser. Hvite mennesker som Alix tar ikke to cent for å gi svarte mennesker råd ingen har bedt om, om alt fra karriere til hårstell. Under ulmer frykten. Afrikansk-amerikanere er så annerledes, føler Alix, uten å ville innrømme det.

Les også: – Jeg vil ikke sitte på gamlehjemmet og telle kalorier. Det må slutte! sier Hilde Østby, på 30-årsjubileet for eget magehat

Den hvite mannen som filmet vil publisere videoen av opptrinnet i butikken. Emira nekter. Hun vil bare videre. Kiley Reid er på sitt beste, mest musikalske, idet hun viser hvordan Emira stadig må manøvrere seg ut av pinlige konfrontasjoner med hvite mennesker som selv mener de har gode motiver. Hun snor seg rundt mikroaggresjonen med humor og ikkevold, aldri konfrontasjon eller sinne.

Les også: Krig er fred, frihet er slaveri, eller hvordan var det der nå igjen?

Det som gjør «Litt av en tid» særlig interessant, er at Kiley Reid peker på hvor deprimerende vanskelig det er å komme forbi rasismen. Da Emira møter igjen den hvite mannen som filmet henne i butikken, henger rasespørsmålet over dem konstant. Hva feiler ham, en hvit mann som vil være sammen med en svart kvinne? Kan hun innlede et forhold på tross av ulik hudfarge?

At Emiras nye hvite flamme tilfeldigvis har en forbindelse til Alix, gjør ikke saken lettere. Akkurat den tilfeldigheten er langt fra romanens sterkeste punkt, faktisk er den i overkant søkt. Men forbindelsene bidrar i det minste til å understreke at privilegiumsblindhet på ingen måte er noe nytt fenomen. Det læres i ung alder.

«Litt av en tid» er lettlest og morsom, full av ironisk harselas over det asosiale i sosiale medier, med mye humor på de privilegiumblindes bekostning. Alvoret er likevel tydelig: hvordan skal USA få bukt med rasismen som gjennomsyrer alt?

Les også: – Historien om at alt var idyll i Groruddalen før innvandrerne kom, stemmer ikke

Mer fra Dagsavisen