Symfonisk Metheny

Pat Metheny

«From This Place»

Nonesuch

Det er flere grunner til å glede seg over at Pat Metheny kommer med et nytt album. For det første er «From This Place» gitaristens første album med nytt materiale på seks år, siden «Kin», med Pat Metheny Unity Group. Og uansett hva man måtte mene om den noe «glatte» stilen til Metheny, snakker vi om en formidabel gitarist og musiker, med en utsøkt melodisk teft. Dette er dessuten første utgivelse med en glitrende kvartett som har flere tusen timer med turneliv bak seg.

Samtidig lukkes et kapittel. Utgivelsen sammenfaller med nyheten om at en av dem som har hatt størst betydning for den umiskjennelige lyden av Metheny, Lyle Mays, mesteren bak tangentene i Pat Metheny Group, er død. Han døde så altfor ung. Pat Metheny Group er flaggskipet i Methenys musikalske verden, og en av grunnene til dette er Mays. De sjøsatte bandet sammen tilbake i 1977, skrev musikken og arrangerte låtene sammen, de utgjorde kjernen i dette prosjektet helt fra den selvtitulerte debuten i 1978. De utviklet bandets særegne lydbilde gjennom tiår med samarbeid, bak synthen og pianoet satte Mays sin signatur på et av verdens fremste band, som hentet hjem ikke færre enn elleve Grammy. Et av de fineste dokumentene over det musikalske møtet mellom Mays og Metheny er forøvrig «As Falls Wichita, So Falls Wichita Falls», spilt inn i Oslo i 1980.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Om blodferske «From This Place» skriver Metheny at det er et album han «har ventet på å lage hele livet». Det beskrives som en «musikalsk kulminasjon» av uttrykk som har interessert ham gjennom karrieren, «strekt ut over et stort lerret, presentert på et vis som åpner opp for en type mulighet til kommunikasjon du bare kan oppnå med en gruppe musikere som har tilbrakt hundrevis av netter sammen på scenen». Denne gruppen av musikere består i tillegg til Metheny selv av Antonio Sanchez på trommer, Linda May Han Oh på bass og Gwilym Simcock på piano. Mens han har samarbeidet med Sanchez siden 2000 og Oh siden 2012, strekker samarbeidet med Simcock seg bare tilbake til 2016. Siden da har de vært på en omfattende turne som har skilt seg fra tidligere turneer ved at den ikke har kretset rundt nyutgitt musikk.

I albumnotatene til «From This Place» forteller Metheny om turneer han gjorde parallelt, sammen med basslegende Ron Carter, som blant annet var en del av Miles Davis’ legendariske kvintett på sekstitallet. I en av samtalene spør Metheny Carter om hvorfor kvintetten til Miles alltid spilte standardlåter live, i stedet for de revolusjonerende materialet de spilte inn. Svaret får betydning for Metheny. Carter beskriver hvordan Miles lot bandet utvikle et eget språk live, som han tok med inn i studio og kombinerte med friskheten nye låter kunne tilby.

Med «From This Place» har Metheny gjort noe av det samme. Kvartetten gikk rett i studio for å sette seg ned med en bunke nyskrevet musikk signert Metheny. Dette var likevel ikke nok, Metheny ville mer, og hadde et blikk tilbake på CTI Records, som ble elsket og utskjelt for bruken av strykere i jazzen tilbake på seksti- og søttitallet. Metheny allierte seg med arrangørene Gil Goldstein og Alan Broadbent, ga dem et knippe låter, før resultatet ble lagt på av Hollywood Studio Symphony. Begge er kjent fra arbeid med Metheny tidligere, sistnevnte var også pianist og arrangør i Charlie Hadens Quartet West. Dette er ikke første gang Metheny jobber med orkestre, han har gjort det før, blant annet på Secret Story fra 1992. Denne gangen er det mer gjennomført.

Åpningslåten «America Undefined» er albumets mest ambisiøse, en tretten minutter lang episk sak som er et av høydepunktene på dette albumet. Den viser hvor bra denne kvartetten, som tross alt er kjernen i dette prosjektet, faktisk er, og dessuten hvor vellykket slik orkestrering kan låte når det brukes med kløkt og ikke bare ender i en motstandsløs glattpolering av musikken. Andre låter det er verdt å merke seg er «Sixty-Six» og tittellåten «From This Place», en låt som skiller seg ut og dessuten er et aldri så lite spark til Donald Trump. Låten ble skrevet i morgentimene dagen etter presidentvalget 8. november 2016, «etter at resultatet ble sørgelig klart», som Metheny skriver. Meshell Ndegeocello serverer nydelig vokal på denne riktig så fine balladen.

Det er et vellykket album dette, tidvis mektig, og som sagt et kjærkomment møte med en glitrende kvartett. Denne kvartetten skal ut på turne med denne musikken, med et knippe konserter i Norge i august.