Innenriks

– Folk under 30 forstår ikke behovet for personlige eiendeler på arbeidsplassen

Arkitekturpsykolog Oddvar Skjæveland mener det papirløse kontoret må prioriteres, og at plasser er gått ut på dato.

Oddvar Skjæveland er psykolog med doktorgrad i arkitekturpsykologi. Han hevder det å ha en fast plass på arbeidsplassen er på vei ut, til fordel for fritt plassvalg, også kjent som clean desk-prinsippet.

– Jeg har akkurat hatt en samtale med min kollega som skal gi en anbefaling til et advokatkontor i Oslo med rundt 150 ansatte. Hun kommer til å anbefale prinsippet om fritt plassvalg. Eller clean desk og free seating, som dere sier i Oslo.

Som psykolog har han lurt mye på hva det betyr for mennesket å ha en fast plass på kontoret der de jobber.

Jeg merker at folk blir veldig provoserte når vi snakker om det jeg kaller pultmonogami og pultpolygami.

—  Oddvar Skjæveland, psykolog

– Jeg tror mye skyldes en evolusjonsbasert grunnleggende territorialitet, og at vi avgjort har behov for å ha en fast base sammen med gruppen av våre nærmeste kollegaer. Det er dype følelser knyttet til det å ha tilhørighet. Jeg merker at folk blir veldig provosert når vi snakker om det jeg kaller pultmonogami og pultpolygami.

Arkitekturpsykolog Oddvar Skjæveland tror ikke folk under 30 år forstår ideen om å ha personlige eiendeler på arbeidspulten sin.

Mer miljøvennlig

Under de lengre periodene med pandemi og nedstengning har mange fått sansen for fleksibiliteten som veksling mellom kontor og hjemmekontor har ført med seg. Det er noe vi ønsker å beholde, og har ifølge Oddvar Skjæveland ført til nye måter å innrede kontorlokaler på. Han hevder clean desk-trenden er mer forsvarlig ut fra miljøperspektiv, skattebetalerperspektiv og et arbeidsmiljøperspektiv.

– Om vi ser på tall – hvor mange folk som befinner seg i kontorbyggene til enhver tid, så registrerte vi tidligere i år at i en middels stor kontorenhet i Oslo med 600 pulter, var det i løpet av 80 ulike tellerunder aldri mer enn 190 til stede samtidig. Altså var minst 410 pulter tomme til enhver tid. Det er sløsing. I et klima- og miljøperspektiv vil en spare enormt på klimagassutslipp og nedbygging av natur om vi klarer å dele mer på plassene. Det syns jeg er et hovedperspektiv her, sier Oddvar Skjæveland.

Deler mye annet

At så mange av oss har en sterk tilknytning til arbeidspulten vår når vi er villige til å dele mye annet synes han er merkelig.

– Bildeling, å sove i samme seng som andre har brukt på et hotellrom, drikke av samme kopp som andre har brukt før deg på kafé, alt dette er helt greit for de aller fleste. Men, når det kommer til arbeidspulten vår så endrer alt seg. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, men hvis vi går fra det psykologiske til det funksjonelle så forenkler det kanskje hverdagen fordi du vet hvor alt er og hvor du skal.

Dette er en helt utdatert måte å ha det på jobb, i følge arkitekturpsykolog Oddvar Skjæveland. For ordens skyld: dette er undertegnedes pult.

Mange sier de savner det gamle cellekontoret, og har fast plass som en minimumskrav. For Oddvar Skjæveland er det helt avleggs å se arbeidsplassen på den måten. Selv stortrives han med såkalt clean desk.

– Jeg skal ikke generalisere, men jeg er et typisk eksempel på en som ikke trenger noen fast plass. Og jeg er helt allergisk mot å jobbe med papir. Selv om jeg er helt på slutten av karrieren aldersmessig har jeg ikke hatt behov for papir på mange år. Ikke siden jeg gikk på universitetet, sier Oddvar Skjæveland.

Generasjonsskille

Mange liker å pynte arbeidsplassen med bilder av barna, potteplanter og andre personlige eiendeler. For Skjæveland er det helt ubegripelig. På hans pult ligger det kun en pc og en telefon.

– Ja, og av og til en sjokolade og en kaffekopp. Absolutt ingen ting annet, sier han.

– Ikke et bilde av en du er glad i eller en potteplante en gang?

– Nei, bilder har jeg på skjermen, sier han og legger til at gjennomsnittsalderen på de som arbeider på arkitektkontoret der han jobber er rundt 30 år. De har ikke samme eierskap til arbeidspulten som eldre har.

– Folk under 30 forstår ikke behovet for personlige eiendeler på arbeidsplassen. For dem er helt fjernt å ville pynte på pulten, de syns det er komisk. Du slipper også å rydde så mye hvis ikke du har så mye.

– Men hva med kaffekoppen, tar du med deg koppen hjem da?

– Nei, den setter jeg på kjøkkenbenken. Jeg er helt for å ha personlige kaffekopper. Men de trenger ikke bli stående på pulten etter arbeidsdagens slutt. Det folk trenger i økende grad er en skjerm, og kun det. Ikke papir. Det viste seg særlig under pandemien, at folk har sluttet å ha printere hjemme. Så svaret på det gamle papirproblemet er store skjermer. Siste skrik hos oss er bærbare skjermer til laptopen.

Clean desk: Sånn skal det være - i følge eksperten. Da er det bare å koble seg til hvor som helst.

Behov for tilhørighet

Hva med folks behov tilhørighet i et fysisk rom? Oddvar Skjæveland mener det er viktig for de fleste.

– Derfor anbefaler vi sterkt at folk må ha en base, et lite territorium der de hører til sammen med sine nærmeste kollegaer. Det er litt mindre arealeffektivt enn om det er fri flyt i hele bygget, men fri flyt oppleves negativt for mange. Da føler folk seg rotløse. Derimot senker de skuldrene betraktelig om de kan høre til i et territorium sammen med sine ni nærmeste kollegaer, for eksempel. Om det er 10 personer og vi forsyner de med åtte pulter blir det fritt plassvalg. I nærheten finnes en mellomstasjon dersom alle 10 skulle være til stede samtidig, slik at det er plasser til alle, sier han.

At så mange av oss har en sterk tilknytning til arbeidspulten vår når vi er villige til å dele mye annet synes Oddvar Skjæveland er merkelig.

Hva så med kreativiteten? Vil den blomstre i et landskap der folk kan sitte hvor de vil? Oddvar Skjæveland mener kommunikasjonen i hvert fall flyter enklere i åpent landskap.

– Det jeg kaller mikrokommunikasjon, en form lavterskelkommunikasjon flyter klart lettere dersom en ikke trenger å organisere møter for å snakke sammen, men bare snakker sammen som normale mennesker. Om du sitter på cellekontor må du fysisk reise deg opp og gå bort til en kollega for å snakke.

Stillerom

Noen ganger kan det bli for mye prating og støy i et kontorlandskap, og mange sliter med konsentrasjonen. Skjæveland mener det løses enkelt ved å flytte inn på et stillerom der en kan sitte i fred om man trenger ro.

– Det forutsetter selvsagt at det finnes slike rom tilgjengelige, sier han.

Mer fra Dagsavisen