Politikk

Derfor sa EU nei til karbonfangst i Oslo: – Usikkert om vi vil søke igjen

EU gir to hovedbegrunnelser for hvorfor Klemetsrudanlegget ikke fikk én krone i støtte for å bygge karbonfangst. Den ene får man ikke gjort noe med, og den andre kan være en misforståelse.

Muligheten for å nå Norges og Oslos klimamål fikk seg en solid nedtur nå i høst. EU sa nei til å være med på å betale nesten 2 milliarder for karbonfangst og lagring (CCS) på Fortum Varmes søppelforbrenningsanlegg på Klemetsrud i Oslo. Det betyr at finansieringen av karbonfangst her fortsatt er helt i det blå. Anlegget slipper ut 400.000 tonn CO₂ i året, og står for 14 prosent av Oslos totale klimagassutslipp.

Nå har Fortum Oslo Varme, som er eid av Oslo kommune og det finske energiselskapet Fortum, gått gjennom avslaget fra EUs innovasjonsfond for å finne ut hvor det sviktet. EU har fem kriterier når de vurderer kvaliteten i prosjektet: Innovasjon, skalerbarhet, kostnadseffektivitet, modenhet og utslippsreduksjon. På de tre første kriteriene scorer Klemetsrudanlegget høyt, men problemet er hos de to siste.

At Klemetsrudanlegget skal score lavt på utslippsreduksjon kan høres litt pussig ut, i og med at pilotprosjektet viser at de kan fange så mye som 90 prosent av all CO₂ de slipper ut. Men det handler om at anlegget rett og slett er for lite. 400.000 tonn CO2 i året høres mye ut, men sammenliknet med andre store, europeiske utslippspunkter er det bare middels stort. EU mener altså at de kan få kuttet mer CO2 for pengene ved å investere et annet sted.

– Det er vanskelig å gjøre noe med. Vi ligger jo allerede veldig høyt på fangstgrad, så det er som det er, sier direktør for CCS-prosjektet på Klemetsrud Jannicke Gerner Bjerkås til Dagsavisen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Misforståelser

Det andre avgjørende punktet som lå bak EUs avslag er at de mener prosjektet ikke er modent nok. Dette mener Fortum Oslo Varme er mer overraskende, fordi de mer eller mindre er klare til å sette spaden i jorda og bygge når finansieringen er på plass. I den forrige tilbakemeldingsrunden fikk prosjektet høyeste karakter av EU på modenhet, men i finalerunden har den sunket lavt til 3,3 av 5.

– Prosjektet ble ikke vurdert som modent nok. En av begrunnelsene var at vi ikke har en bindende avtale med de som skal lagre CO₂en, men det har vi jo gjennom Langskip-prosjektet og støtteavtalen med den norske stat, sier Gerner Bjerkås.

– Så EUs avslag beror på en misforståelse?

– Hovedforklaringen er at vi ikke har nådd opp i konkurransen med andre prosjekter. Det kan likevel se ut som om det er enkelte forhold i søknaden som kan ha blitt misforstått eller ikke fanget opp. Vi må jo da vurdere om vi ikke har klart å få godt nok fram i alle deler av søknaden hvor modent prosjektet vårt faktisk er. Vi er klare til å starte å bygge, og vi har en bindende avtale med en lageraktør, sier direktøren.

Fortum Oslo Varmes forbrenningsanlegg på Klemetsrud i Oslo. Arkivfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB / NPK

Den norske staten har gjennom Langskip-prosjektet garantert for 3 milliarder til karbonfangst på Klemetsrud, forutsatt at de klarer å få på plass resten av finansieringen. Totalprisen er på i underkant av 7 milliarder. Det betyr at selv med støtte fra EU på 180 millioner Euro hadde Gerner Bjerkås og resten av Oslo Fortum Varme hatt en jobb å gjøre for å sikre resten av finansieringen.

I Stortinget hintet olje- og energiminister Marthe Mjøs Pedersen til at det er en ny søknadsrunde hos EUs innovasjonsfond til våren, og at Fortum kanskje bør søke om penger en gang til. Det er Gerner Bjerkås usikker på om de vil gjøre.

– Den avgjørelsen har vi ikke tatt ennå. Utslippsstørrelsen får vi ikke gjort noe med. Vi får kanskje tydeliggjort noen punkter og rettet opp noen misforståelser i neste runde, men det er ingen garantier for at vi når opp i konkurransen med mange andre europeiske prosjekter som også trenger finansieringsstøtte. Hvis vi søker EU en gang til vil det bety en ytterligere forsinkelse på mellom 12 og 15 måneder uansett utfall. Det er utfordrende for et ferdig modnet prosjekt som allerede har ventet i et år. Mens vi jobber med søknaden vil andre prosjekter modnes, og vi vil miste den konkurransefordelen vi trodde vi hadde fordi vårt prosjekt er ferdig modnet, sier direktøren.

– Optimist

Men hvor realistisk er det egentlig å tro at de klarer å ha finansiering på plass i tide til våren når EU har sagt nei? Statsminister Jonas Gahr Støre har også uttalt til Aftenposten at han ikke har «milliarder på baklomma» i høst til CO₂-fangst i Oslo, og Raymond Johansen har flere ganger sagt at Oslo kommune ikke har noe oljefond de kan bruke til å betale for karbonfangst på Klemetsrud selv.

– Vi skal selvfølgelig være realistiske. Det er ikke til å legge skjul på at det var et solid slag for baugen å ikke få støtte fra EU nå. Samtidig har vi på ingen måte gitt opp. Våre to eiere er veldig klare på at prosjektet skal realiseres, og regjeringen har vært tydelige på at de vil det skal realiseres karbonfangst på Klemetsrud. Spørsmål nå er hvordan vi skal få det til og hvor lang tid det tar, sier Gerner Bjerkås.

Dersom pengene kommer raskt på plass er de klare til å begynne å bygge til våren, og karbonfangstanlegget skal være i drift fra slutten av 2025.

– Vi har nå konstruktive samtaler og god dialog mellom eierne våre, Fortum Oslo Varme og staten. Men det er ikke gjort i en fei, vi må ta den tiden vi trenger for å se om vi faktisk klarer å få dette på plass. Jeg er optimist, fordi jeg mener vi har et godt prosjekt og fordi både eierne våre og staten er tydelige på at vi skal få dette til, sier direktøren.





Mer fra Dagsavisen