Nyheter

Spekulerer i forfall og river ulovlig

Myndighetene har lite å stille opp med når huseiere ønsker å rive verneverdige bygninger. Spesielt to metoder blir brukt.

Av Hilde Unosen, Sissel Hoffengh og David Stenerud

Tirsdag skrev Dagsavisen om gårdeier Hans Martin Skoglund, som etter en årelang krangel med kommunen fikk rive den vernede trehusvillaen på Vålerenga. Eier hadde da spekulert i å la huset forfalle for at resultatet skulle bli riving, skrev plan- og bygningsetaten. Til slutt var huset i så dårlig stand at det var til fare for forbipasserendes sikkerhet.

Skoglund fikk dermed tillatelse til å rive, men det finnes også flere godt kjente eksempler på ulovlig riving av bygg.

Les saken: Rev vernet villa på Vålerenga – vil rive mer og bygge blokk

villa solum: Tone Damli og samboeren Markus Foss rev den hundre år gamle villaen ulovlig. FOTO: NTB/SCANPIX

Tone Damli og samboeren Markus Foss rev den hundre år gamle villaen ulovlig. Foto: NTB scanpix

Damlis villa

I 2015 kjøpte Tone Damli og samboeren Markus Foss «Villa Solum» på Blommenholm i Bærum. Tidlig i 2017 rev paret praktvillaen fra 1924 uten tillatelse, og til tross for at kulturvernansvarlige i Bærum kommune frarådet det på det sterkeste. Kulturvernavdelingen mente «huset representerer en del av Bærums bygningshistorie, med sin jugendstil og mansardtak med svai».

Resultat: Tone Damlis utbygger på Blommenholm fikk først 400.000 kroner i bot, men retten avgjorde tidligere i år at boten skulle halveres. Utbygger Kopperud Bygg Invest har uttalt til Budstikka at de ikke akter å betale.

Forsvant i påsken

I månedsskiftet mars-april i år, mens naboene var på påskefjellet, ble et 150 år gammelt trehus i Vålerenggata jevnet med jorda. Huset sto på gul liste og var regulert for bevaring. Paret som eide det klassiske trehuset hadde søkt om på rive, men ikke fått tillatelse. Saken er anmeldt av Byantikvaren og Plan – og bygningsetaten, som mener rivingen er kulturminnekriminalitet. Politiet har ennå ikke kommet til en beslutning i saken.

Bakgrunn: – Som å ta ut fortanna av overkjeven

Bakgrunn: Kommunen anmelder rivingen i Vålerenggata

Bakgrunn: Eier lover å bygge opp tro kopi – men Byantikvaren er ikke imponert

Vålerenga 1950: Vålerenggata 36 har stått der siden 1870. I påsken i år forsvant det. Foto: Harald Hals/Oslo museum

Det 150 år gamle trehuset er revet, og eierne er politianmeldt for kulturminnekriminalitet. Foto: Hilde Unosen

Gjenkjenner noen aktører

Byantikvar Janne Wilberg forteller at de har få virkemidler i denne type saker.

– Hvor ofte ser dere at folk spekulerer i å kvitte seg med vernede hus eller bygårder ved enten å la det forfalle til de må rives – eller bare rive uten tillatelse og ta bota?

– Det er ikke tallfestet, men vi synes selvsagt det er leit. Det er sterkt beklagelig at vi har for få virkemidler i den type saker. Nå skal det sies at et flertall av eierne tar vare på eiendommene sine, men vi gjenkjenner noen aktører, uten at jeg skal nevne navn, som systematisk driver med dette, forteller Wilberg.

– Og da må dere bare sitte på gjerdet og se på at det forfaller?

– Ja, inntil det blir farlig. Det må utgjøre en HMS-trussel for at plan- og bygningsetaten kan gripe inn etter plan- og bygningsloven.

Les også: Verneverdig villa på Skøyen i Oslo totalskadd i brann

NTB scanpix

Byantikvar i Oslo, Janne Wilberg. Foto: NTB scanpix

Person drept

Det var etter at en person ble drept av en gesims som falt ned fra en bygård i Trondheimsveien i 2007, at byantikvaren etterlyste bedre hjemler i lovgivningen for å sikre mot at bygg skulle stå og forfalle. Byantikvaren utarbeidet også en SUV-rapport (rapport om sikring, utbedring og vedlikehold) med de innspillene de hadde til den nye forskriften, for å hindre villet forfall. Men forskriften ble for svak.

Det byantikvaren viser til er kapittel 19 i Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften), der det ble foretatt en tilføyelse i 2012.

– Må det faktisk utgjøre fare for liv og helse før dere kan gripe inn?

– Ja. Under forrige regjering fikk vi en ny byggforskrift, som vi og Oslo kommune protesterte på. Den er veldig svak, og gjør det vanskelig for oss å gripe inn når folk driver med bevisst forfall. Det finnes en paragraf, men den tjener ikke formålet. Det har fått konsekvenser i byen, sier Janne Wilberg.

– Og da står husene og forfaller til de blir ødelagt?

– Som antikvar skal det mye til før vi mener at husene er i så dårlig stand at det må rives. Ofte er bygningen grunnleggende i god behold, selv om malingen skaller av. Så akkurat det er vi vant til å håndtere.

– Men hva med dem som bare river og tar boten?

– Her er politiets håndtering avgjørende, ofte blir det ikke etterforsket godt nok. Vi kan anmelde etter kulturminneloven, og da kan man få fengselsstraff, men det skjer bare unntaksvis. Folk flest har liten aksept for at eiere driver med dette. Vi blir veldig provosert av denne typen atferd og er strenge med hva vi aksepterer av nybygg til erstatning.

– Tone Damli rev en hundre år gammel villa uten tillatelse, og utbygger fikk 200.000 kroner i bot ...

– Boten er for lav. Det skal svi å gjøre den slags mot bedre vitende.

Mer fra Dagsavisen