Elisabeth Rooney 
En av de morsomste scenene i Woody Allens film «Bananas» er når han forteller sin psykolog om sin barndom og sitt forhold til foreldrene. Fielding Mellish, som han heter i filmen, skjønnmaler det på beste vis:
– Jeg hadde et godt forhold til foreldrene mine. De har svært sjeldent s … Jeg tror de slo meg én gang, faktisk, i hele min barndom. De, de, eh, begynte å slå meg den 23. desember i 1942, og sluttet å slå meg på slutten av våren ’44.
– I had a good relationship with my parents. They very rarely h-… I think they hit me once, actually, in my whole childhood. They, they, uh, started beating me on the 23rd of December in 1942, and stopped beating me in the late Spring of ’44.
På amerikansk slang prøvde Mellish å Church it Up – ved å fremstille barndommen som noe bedre og finere enn den faktisk var. Det er usikkerhet rundt opprinnelsen av uttrykket, men noen sier at det er relatert til idéen om at kirken er stedet å gå til hvis du vil høre sannhet eller lære noe positivt.
Islamo-venstre i Norge, som en Ex-Muslim of Norway beskrev den – driver konstant med Churching up av islam, men i deres verden er det Mosque it Up.
Det viser den siste undersøkelsen fra Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (Kifo) som John Martin Johansen skrev om på Document. Undersøkelsen hevder at flere muslimer enn kristne vil ha likestilling i hjemmet. Hele ni av ti var enige i at partnere bør dele ansvaret for husarbeid og barneoppdragelse likt.
De tukter ikke konene sine lenger
Linda Noor, som er daglig leder for den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk, kan fortelle om store endringer siden hun begynte å engasjere seg i muslimske miljøer, og mener at det ikke er noe i islam som kolliderer med likestilling. For 15 år siden kunne muslimske menn i Norge i fullt alvor snakke om å tukte konene sine, noe som hun hevder er helt tabu i dag.
Selvfølgelig burde det være helt tabu. Men om muslimske menn angivelig ikke tukter konene sine i hjemmet, så gjør de det offentlig – og vi ser at dette så absolutt kolliderer med det vi i Norge forbinder med likhet mellom kvinner og menn. Vi trenger ikke gå langt tilbake i tid.
Muslimske feminister ønsker kvinnelige imamer, skrev Kilden ved Norges Forskningsråd i februar. Debatten hadde allerede startet den 12. mars 2020, da regjeringen startet nedstengningen av samfunnet, også moskeer.
For å rettlede norske muslimer til å gjennomføre fellesbønn i hjemmet, la Islamsk Råd Norge ut en bønneveiledningsplakat på Facebook. Det ble visstnok mange sinte- og gråtefjes da flere fant rådene kvinnediskriminerende.
Blant dem som reagerte, var flere muslimske kvinner. Andre mente at veiledningen var «som tatt ut av en lærebok i patriarki», ifølge et oppslag i Vårt Land.
Veiledning fra Islamsk Råd (var det mulig å lage kvinnene enda mer mikroskopisk?)
Islamsk Råd Norge veiledning
Dette er nesten tre år siden. Nå ønsker altså kvinnene å bli imamer, en diskusjon som har pågått i lang tid, ifølge Kilden, og den vil nok pågå i mange år fremover.
I en anonym kommentar på Ex-Muslims of Norway skriver personen at han eller hun reagerte på at enkelte nordmenn var overrasket over IRNs råd da de nå har hatt islam i nesten 50 år i landet og har bidratt til å minimalisere kritikken mot islam:
– IRN visste ikke hvor uvitende enkelte av disse vestlige islamofile er om islam og kvinners status i islam.
Det sier litt at skribenten må være anonym, men det bryr ikke islamo-venstre seg om – i verdens mest likestilte land. For dem er eks-muslimene som en irriterende mygg som burde forsvinne for alltid. Litt som oss i Document.
– Vi står sammen, sa Jan Tore Sanner
– Vi står sammen, sa kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner til norske muslimer under fredagsbønnen i Oslos største moské, Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat, på Grønland.
Høyrepolitikerne Sanner, Pia Farstad von Hall og Eirik Lae Solberg var der i forbindelse med terrorangrepet på New Zealand som krevde 50 liv.
De viste sympati med ofrene, deres pårørende – og deres trosfeller i Oslo, skrev NTB den gangen, og som praksisen tilsier, er det i moskéen et eget bønnerom for kvinner, får vi vite i en bisetning. Medlem av Høyres kvinneforum, von Hall, deltok imidlertid i hovedrommet, som er forbeholdt menn.
Det er dagens Norge. Mens de bøyer seg i bønn, bøyer islamo–venstre seg i støvet.
Sympatien og samholdet gjaldt ikke for de troende kvinnene i moskéen, så nei, Sanner, dere sto ikke sammen, og dere sto heller ikke opp for de undertrykte kvinnene. Ikke engang du, Pia Farstad von Hall. Skammelig.
Skjermdump, Vårt Oslo.
Som eks-muslimen skriver, minimaliserer de kritikken mot Islam. I tillegg rosemaler de ideologien ved å publisere undersøkelser som Kifos’. Hvis det stemmer at ni av ti muslimer mener det bør være full likestilling i hjemmet, så er det positivt for muslimske kvinner. Men det er noe som skurrer. For det vi ser med vårt blotte øye, er at mange muslimske kvinner blir behandlet som annenrangs borgere av sine menn.
– Vi er lei av å vaske og lage mat
Det er bare tre år siden det var kvinneopprør i den somaliske moskéen på Grønland i Oslo: – Vi er lei av å vaske og lage mat, lød overskriften i Aftenposten.
På denne lørdagen i august 2020 prøvde flere av dem å komme inn på et ekstraordinært årsmøte ved Tawfiiq Islamsk Senter, der det skulle velges et nytt styre som kvinnene ikke fikk delta i. Da de ankom moskéen, var kvinneinngangen låst, og vaktene lot dem ikke komme inn den vanlige inngangen.
Kvinnen Aftenposten snakket med, ønsket ikke å bruke hele navnet sitt, av frykt for konsekvensene av å stå frem. Tenk dét! Etter å ha lest historien er det en skandale at Tawfiiq Islamsk Senter ikke er nedstengt.
Men det er ikke bare Grønlands-moskéen som stenger kvinnene ute. I 2019 viser en kartlegging NRK har gjort at norske moskéer får nær 170 millioner i statsstøtte, men over 70 prosent av dem har ikke en eneste kvinne i styret.
I 134 muslimske trossamfunn med 140.303 medlemmer hadde 96 moskéer ingen kvinner i styret.
I 64 kristne trossamfunn utenfor DNK, med 133.440 medlemmer, er 123 av 140 styremedlemmer kvinner.
Nesten 85 prosent. Men man vil ha oss til å tro at flere muslimer enn kristne vil ha likestilling i hjemmet.
I Vårt Lands publikasjon om undersøkelsen vises et bilde av Arshad Jamil, Hamad Iqbal og Ahmed Daud fra moskéen Islamic Cultural Centre Alna (ICC). De diskuterer funnet fra undersøkelsen etter fredagsbønn.
Moskéen de er medlem av, er derimot ikke så gode på likestilling.
Det viser bildet av Islamic Cultural Center Grønland fra en artikkel i Aftenposten:
– Det er mellom 800 og 1200 personer til stede i ICC på Grønland under fredagsbønnen. I morgen blir det folketomt her.
Å finne en kvinne i bildet er som å lete etter Waldo, hvis det er noen som husker leken Where’s Waldo, hvor du skulle finne ham i en stor folkemengde.
Skjermdump: Aftenposten
ICC Noregs nettsider gir oss også et innblikk i likestillingen blant menn og kvinner i det muslimske trossamfunn. Muslimske kvinner må gå med hijab for å vise sin lydighet overfor Profeten og sine menn. Flerkoneri er lov, men kun når staten tillater det, og i Norge er bigami forbudt (enn så lenge).
En ung pike kan ikke tvinges til ekteskap mot sin vilje, men det er tradisjonelt foreldrene som presenterer den unge for en mulig partner. And so it goes.
– Hvorfor kjemper ikke feminister for muslimske kvinner? spurte den fantastiske forkjemper for kvinners rettigheter, Ayaan Hirsi Ali, for noen år siden.
Feminister i Norge og resten av den islamofile venstresiden hadde hatt godt av å høre hennes modige ord.
Som situasjonen er i Norge i dag, er dé faktisk med på å fremme normaliseringen av kvinneundertrykkelsen i det muslimske trossamfunn.
Why Don’t Feminists Fight for Muslim Women?
Kjøp Paul Grøtvedts bok her!
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!
Kjøp «Mesteren og Margarita» her!
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her! Du kan også kjøpe den som e-bok e-bok.
