I dag, 31. mai, er det den internasjonale MS-dagen, og vi vil gjerne benytte muligheten til å reflektere over utviklingen for MS-rammede de siste årene. MS er en av de få utbredte sykdommer hvor vi verken er sikre på årsaken eller på hva som er beste behandling.

Derfor har det vært viktig for oss å få på plass en ny senterordning for fremragende klinisk helseforskning hvor blant annet MS skal prioriteres, men også å slå fast at pasientene i større grad skal lyttes til som eksperter på egen situasjon.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

En av tre

Hjernehelse omfatter funksjoner, sykdommer, skader og tilstander i hjernen og øvrige deler av nervesystemet. En rapport regjeringen bestilte fra Helsedirektoratet viser at hjernesykdommer rammer en av tremennesker i løpet av livet.

Mange av pasientene som rammes av hjernesykdommer ønsker å delta i kliniske studier nasjonalt og internasjonalt.

Stamcellebehandling

Autolog stamcelletransplantasjon i behandling av MS-pasienter er en ny metode, som ikke enda er en del av det offentlige tilbudet  til MS- pasienter i Norge.  Vi håper at mer forskning på denne behandlingsformen i Norge vil gi resultater som viser at denne metoden er til nytte for pasienter.

Vi er glade for at det dyktige fagmiljøet ved Haukeland universitetssykehus HF har fått forskningsmidler fra program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten, til å starte opp en studie av stamcelletransplantasjon.

15 millioner

Forslaget fra regjeringen til å etablere et senter for fremragende klinisk helseforskning for sykdommer som rammer sentralnervesystemet, blant annet MS, vil bidra til at norske fagmiljøer øker kompetansen og får mer ressurser til å delta i internasjonale studier. I revidert nasjonalbudsjett fikk denne ordningen 15 millioner kroner. Slik gir vi pasientene større mulighet til tidlig å ta del i utprøvingen av ny diagnostikk og nye behandlingsformer.

Dermed kan vi gi dem en mer effektiv og trygg behandling.

Fortjener en total gjennomgang

Gjennom Høyres arbeid i Stortinget, har vi gått i front for å få en total gjennomgangen av hjernehelseområdet. Vi vet at dette er et område både pasienter, fagfolk og politikere fortjener å se i en større sammenheng. Dette er et område vi bør fortsette å prioritere fremover.

Vi er også glad for at statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie inviterte til et toppmøte om hjernehelse i mars. 

Forslaget om senterordningen er en del av oppfølgingen etter toppmøtet. Høyre mener det må være en helhetlig tilnærming til dette store feltet. Som et ledd i en strategi bør det utarbeides oversikt over situasjonen for pasienter med nevrologiske sykdommer både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene.  Det vil blant annet innbefatte meldingene fra regjeringen som er behandlet og skal behandles i Stortinget.  De tunge meldingene; Folkehelse-, Primærhelse- og Legemiddelmeldingen og  Helse- og sykehusplanen er bærende elementer i framtidens helsetjeneste, også på dette området. En må se nærmere på hvordan tiltakene kan spille bedre sammen for å gi god kvalitet og smartere utnyttelse av kompetanse på nevrofeltet.  Også Hjernerådet har fått bedrede rammer til å drive opplysnings- og interessepolitisk arbeid knyttet til funksjoner og sykdommer i hjernen og øvrige deler av nervesystemet.

Svært mange av oss vil oppleve en eller annen form for hjernerelatert sykdom, slik som MS. Dette er sykdommer som er omfattende og som krever mye, både av helsetjenesten og den som rammes. Høyre har vært pådriver for en strategiplan for hjernehelse som må involvere mange sektorer og tjenester. Et råd også helsedirektoratet trekker fram i sin rapport.

Pasienten er eksperten

Vi har møtt mange pasienter med hjernerelaterte sykdommer. De fortjener alle å møte en helsetjeneste som er beredt på å se deres ulike og unike behov. En helsetjeneste gjennomsyret av kunnskap og kompetanse i alle ledd. Men viktigst av alt, til og med viktigere enn alle strategier og planer, er at vi aldri glemmer at den største eksperten, er pasienten selv. Det er dessverre en gruppe som vil vokse i årene fremover.

Det vil bli enda viktigere å lytte godt til dem. Når stadig flere rammes vil det kreve mye av helsepersonell og politikere som skal rigge tjenestene best mulig, men det vil fortsatt være mest krevende for hver enkelt pasient og dens nærmeste pårørende.

LES OGSÅ: Tore O.: - Dette er Sandes avgjørelse, men de er hjertelig velkomne