Hvor alvorlig er det egentlig? Stemmer det at havisen forsvinner rundt Svalbard og ellers i Arktis? Vil isbjørnen bli borte fra Svalbard?

Jeg har fått utallige slike spørsmål de siste åra.

Mange kjenner jo til at jeg har gjort mange reiser rundt Svalbard og i andre arktiske strøk (og russisk Arktis, Alaska osv.) for å gjøre opptak til naturfilmer som mange har sett. Ofte har det vært isbjørn jeg har vært ute etter.

Svaret er kort: Ja, det er alvorlig; det er skremmende hvor fort isen forsvinner i Arktis.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

Jeg har selv sett dette på nært hold. Da jeg gjorde de første opptakene på Svalbard – for 25 år siden, la vinterisen seg rundt øygruppa seinhøstes eller på tidlig vinter.

 

Da var øya Hopen sørøst i arkipelet et sted der det var mest isbjørntrafikk.

Folkene på den meteorologiske stasjonen hadde orkesterplass til isbjørnene som kom på besøk. Denne smale øya var nemlig en populær hiplass for bjørnebinnene. Her har utallige unger blitt født i lune snørike skråninger i årtusener.

Men nå er det en saga blott. Da jeg var her for å filme isbjørnfamilien ved hiet i 1997, ble det ved helikoptertellinger funnet rundt 20 hi. De siste åtte åra er det ikke funnet noen!

Om ikke isen legger seg rundt land innen november, vil drektige binner ikke kunne gå i land for å grave hi og føde unger. Samme trend gjør seg nå gjeldende på Kongsøya lenger nord. Isbjørnbinnene må trekke lenger og lenger nord på øygruppa for å gå i land. Snart omslutter ikke isen landområdet her heller på seinhøsten. Hva da?

Ikke bare blir hiområdene utilgjengelige på Svalbard, men jaktmulighetene blir også dårligere.

Isbjørnen er helt avhengig av å jakte sel på isen. Den viktigste av dem er ringselen, som også får store problemer med mindre is.

Havisen blir også tynnere og tynnere.

Det har nettopp kommet to sterke dokumentasjoner på hvor ille det står til. Nettopp publiserte Arktisk Råd rapporten SWIPA 2017. Tidligere i år kom boka «A farewell to Ice–A report from the Arctic» fra den fremragende havfysikeren Peter Wadhams.

Forfatteren slår fast at fra rundt 1950 til i dag er isdekket i Arktis blitt omtrent halvert!

Enda verre: Gjennomsnittstjukkelsen på isen er redusert med 65 % i åra 1975–2012. SWIPA 2017 slår fast at i perioden 2011–2015 var Arktis varmere enn noen gang siden pålitelige målinger ble gjort rundt 1900.

Det verste er at smeltingen av havis har en veldig selvforsterkende effekt ved at arealet som reflekterer sollys minker.

Alle kjenner til at hvite flater (og speil) reflekterer lyset så mye mer enn mørke, som tar opp i seg sollys og varme. Denne reduserte albedoeffekten er en viktig årsak til at vi merker klimaendringene i Arktis to-tre ganger mer enn gjennomsnittet på kloden.

En annen alvorlig faktor i Arktis er at frosten i tundraen nå går stadig grunnere, ja enkelte steder smelter den rett og slett.

Klimaforskere er livredde for at farlig metangass skal frigjøres i store mengder. Denne gassen har 20 ganger større drivhuseffekt enn CO₂ som slippes ut ved vanlig forbrenning. Disse to faktorene kan være det som gjør at kloden vår kan nå det berømmelige og skremmende vippepunktet, der de selvforsterkende mekanismene tar overhånd. Selv med nullutslipp, gjennom drastiske tiltak fra modige politikere, vil effektene fortsette i lang tid.

Stigningen på havnivået beregnes nå–gjennom vektige forskningsrapporter–til mellom 50–90 centimeter innen 2100. Det er omtrent livslengden til et barn som blir født i dag!

Havnivåstigning er selvsagt en katastrofe for land som folkerike Bangladesh. Temperaturøkningen kan skape ørkener av Sahelområdene, med forverret hungersnød. Resultatet er flyktningstrømmer, eller regelrette folkevandringer, vi bare kan ane rekkevidden av. Tror dere piggtråd hjelper? Eller et gjerde? Konflikter og krig er ikke bare mulig, men høyst sannsynlig.

Trolig er togradersmålet en illusjon. Altfor få grep blir tatt for å stanse klimagassutslippene.

I stedet vil de store partiene fortsette som før. De blåblå legger ut rekordmange blokker for ny leiting etter olje. Mens vi veit at det meste av den olja vi allerede kjenner til, må ligge urørt om klimamålene skal nås.

Noen i Frp, som trolig er Norges minst ansvarlige parti, vitser med at også de vil ha et oljefritt Lofoten! De ler og sier at all olje skal opp, så det blir oljefritt!

Det er vanskelig å skrive om klima uten at folk gjesper og blar videre i nyhetsstrømmen. En blir lett stemplene som dommedagsprofet. Men når fakta er så klare, og behovet for raske og sterke grep er så stort, hva skal en gjøre?

Om man ikke klarer å tenke på de store og alvorlige scenarioer, kanskje noe så enkelt som at isbjørnen, vår hvite panda, vil forsvinne som fast, ynglende art på Svalbard om 20 år, får nordmenn til å tenke?

LES OGSÅ: