Kast maska - se hva som skjer!

Det er Fastelavnssøndag. Navnet på dagen kommer av det tyske «faselaben» som igjen er avledet av verbet «faseln» og betyr å lage løyer eller å ha det moro. Fastelavn er altså opprinnelig den kvelden man moret seg, helgen før fastetiden som egentlig starter neste onsdag, askeonsdag. Denne kirkelige dagen og tradisjonen rundt faste er fremmed for mange, men fastelavns-skikkene har i alle fall blitt til stor glede for landets bakere og for sanitetskvinnene med boller og bjørkeris.

Også sydlandske skikker med karneval begynner å få innpass. I dag er det for eksempel annonsert «karnevalsgudstjenester» flere steder i vårt bispedømme.

Karneval betyr jo egentlig «farvel kjøtt» og fungerer som en løssluppen festdag før fastetidens enklere livsstil. Dessuten er karnevalsfesten preget av at man kler seg ut – og gjerne påfører seg en maske. Dermed kan vi, uten å gjenkjennes, leve friskt og fritt og hive oss utpå.

Til forskjell fra karnevalets maskeringshysteri, er kirkeårets fastelavnssøndag dagen da masker skal fjernes og sannhetens ord skal få lyde.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

Derfor handler denne ukens spalte fra biskopen om denne forunderlige spenningen mellom karnevalets maskeringstrang og fastetidens demaskeringsbehov.

Karnevalets idé er jo å tviholde på masken for å ikke tape ansikt. Karnevalets idé er å hindre gjenkjennelse og å skape et annet image enn opplevd selvbilde.

Fastetidens poeng er det motsatte. Den som kaster maska, mister ikke ansikt, men viser ansikt. Jesus ønsker å bidra til å muliggjøre gjenkjennelse og ærlighet for de kvinner og menn Han har skapt.

Karnevalets hensikt er å lure. Jesu ønske er å la lureriet avsløres. Karnevalets mål er kveldens happening med kortvarig glede. Jesu ønske er en glede som varer utover øyeblikket.

Den amerikanske psykologen Rollo May reflekterer over vårt behov for å gjemme oss bort, ja påføre oss masker i tråd med vårt ønskede image. Han sier: «Menneskets dilemma i dag er at vi har flyttet fikenbladet fra kjønnsorganet til ansiktet».

Åpenheten om sex og kjønn kjenner knapt noen grenser for tiden. Det er ikke mye blygsel å spore på dette området. Det er annerledes med sårbarheten i forholdet til hvem vi er.

En student uttrykte seg slik: «Livet er en daglig audition hvor vi utsetter oss for andres og egne vurderinger, og vi når sjelden opp. Livet er en eneste lang catwalk med de samme mekanismene. Vi rammes av egne og andres nedvurderinger med den destruktive konklusjonen: Aldri bra nok».

Mange flere enn denne studenten kjenner på en slik intens slitenhet av å tilhøre generasjon prestasjon.

Dette gjelder ikke bare ungdom. Vi voksne strever med det samme. Sårbar selvfølelse og en følelse av å ikke strekke til med en påfølgende nedstemthet og angst som er i ferd med å bli vår tids folkesykdom.

Hva om vi bruker fastetiden til å ta sjansen på å kaste maska? Si det som det er. Våge å være sårbar. Den som kaster maska mister ikke ansikt, men viser sitt sanne jeg.

Det er lite sanselig å klemme en maske. Et ærlig og sårbart ansikt kan være preget av gråt, redsel eller latter. Det har varme og en åpenhet som gjør at vi kan bli glad i den andre.

Jeg tør derfor påstå at vi alle har mye godt til gode om vi kan ta sjansen på å slippe fram litt mer av det vonde og sårbare og slitsomme. La oss kaste maska og se hva som skjer!

Noen blir dessverre skuffet fordi de blir møtt klønete, dumt eller nedvurderende av ukloke medmennesker. De fleste blir overrasket og lettet fordi vi dermed kan oppleve et fellesskapet av de ærlige.

Det som er et av fastetidens underliggende tema; den dype sammenhengen mellom ærlighet og kjærlighet. Så la oss kaste maska og se hva som skjer!