Flere tusen 18-19-åringer i nedre Buskerud har nettopp vært gjennom vårens store prøve: Eksamen i norsk hovedmål. Endelig får de muligheten til slippe løs den våryre pennen de har utviklet gjennom 13 år med norsk. Nå skal det hele krones med selvstendige og originale tekster. Og noen av tekstene vil gå inn i samlingen Unge skribenter i Buskerud, en årviss utgivelse med elevtekster som gjør inntrykk.

Hm. Nei, dette er nok ønsketenkning, foreløpig.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

Eksamenen som vi gir elevene skal tydeligvis være så teknisk og forutsigbar at vi bare kan sitte med sjekklista og huke av. Da blir det rettferdige karakterer slik at vi kan sortere ungdommen til videre utdanning. Så da har vi gjort jobben med skolegangen.

Eksamen i norsk hovedmål skal ikke skape kunst. Nei, det må vi unngå.

Det er jo så vanskelig å sette karakter på kunst. Akkurat som terningkast ikke passer på bildekunst eller på verk av gode forfattere. Ibsens Et dukkehjem: karakteren 5-. Mangler en klar innledning, men er fyldig i midtdelen og har en overraskende slutt. Det trekker tross alt opp. Ellers hadde det fort vekk blitt en 3-er.

Oppgavene i norsk hovedmål er drepende for en som har skrivekløe. Her er et eksempel: «Skriv en resonnerende tekst der du drøfter språkets betydning for menneskers identitet. Bruk tekstvedleggene når du skriver.»

 

Hva syns du? Greit å skrive for deg som er voksen? Kan være krevende, ikke sant? Se for deg 18-åringen som gleder seg til å skrive. Her får hun i alle fall skrive om språk og dialekter som angår henne. Og hvordan det er viktig for folk! Men så kommer det en kommentar i oppgaven som avslører at hun er blitt lurt:

«Det skal komme tydelig fram av svaret ditt at du bruker synspunkter og eksempler fra begge tekstvedleggene. Du skal også trekke inn relevant kunnskap om språkutvikling og språkpolitikk.»

Der blir det personlige engasjementet hennes drept. Hun blir trua inn i en oppramsende tekst der hun ikke kan by på meg selv. Det er forbudt! Kan like godt starte roboten og få trykt ut dataene som ligger sirlig lagra i hjernen. Flinkt og upersonlig. Følelser kan ikke godtas! Og for all del, ikke stol på egen tankekraft, for det må du ikke tro at du har! Og hvis hun likevel prøver, kan det jo bli kunst, og det skal vi jo ikke ha noe av.

Hvorfor har elevene norsk som fag i 13 år? Er det ikke for at de skal kunne utvikle kompetanse? Være selvstendig tenkende? Ikke bli lurt av alle slags lurendreiere? La kreative evner få lov til å virke? Ingen av oppgavene i vårens eksamen i norsk hovedmål inviterer den unge skribenten til å by på seg selv. Hun skal bare skrive om andres tekster.

Hvorfor lar ikke oppgavegiverne de unge få prøve seg med refleksjon? Mener de at ungdommen ikke kan tenke? At de ikke har livserfaring nok til å kunne matche strenge voksne sensorer? Eller er det farlig at de tenker selv? Er det best at våre unge lærer seg å lyde ordre, som eksamensoppgaver? Hei Elevorganisasjonen! Hva syns medlemmene deres om å bli undervurdert? Høyre, med utdanningsministeren! Er ikke dere partiet for personlig frihet? Også elevens frihet? Sosialdemokratiske Arbeiderpartiet! Hvordan får vi demokrati ut av dette?

Vi må la elevene få skinne i den siste teksten de skriver i skolen! Da får de skrudd på allmenndannelsen sin som er så viktig for samfunnet de er en del av.

LES OGSÅ: Drammen er byen over alle byer