Jeg husker en gang for lenge lenge siden da det var sushi som var symbolet på livsfjerne byfolk og elitister. Er kanskje ikke rart. Rå fisk er ikke noe man var vant med. Dessuten var det utenlandsk. Det tar litt tid før utenlandsk kommer opp hit og inn i dalstrøka innafor.

Selv om det kan diskuteres hvor unorsk det hele egentlig er: Den stakkars norske oppdrettslaksen rullet i noe så merkelig som sjøgress.

Det hjalp ikke engang at det var norske handelsreisende i fisk som hadde fått japanerne til å spise noe så lite japansk som laksesushi. Fiskearten var ukjent på bordene i Japan før en delegasjon nordmenn kom på besøk og lata som de likte laksen rå. Men en av Norges store marketing-suksesser i utlandet har resultert i at det knapt finnes et sushibrett uten den blekrosa fisken på toppen av nigiriputene. Både i sushiens hjemland og internasjonalt.

Selve konseptet er ikke nytt for nordmenn. Noen ble kanskje introdusert for det som eksotisk jappemat i filmen Wall Street. Eller som jeg husker det, skrekkhistorier om utlandet: Visste du at noen spiser kjøttkakene rå? Med en rå eggeplomme? Og ikke bare det. Japanerne spiser FISK uten å steke den?

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

En utenkelig eksotisk praksis, som naturligvis bekreftet alle fordommer man hadde om Japan. Dette var tross alt tiden da fremtidsvisjoner var at vi alle var halvveis roboter og japansk mafia styrte superbyer opplyst i neon. Med roboter i gatene. Sånn er dem der.

Så, noen år senere, ble det den nye kaffe-latten. Veldig rare folk i bystrøk hadde naturligvis adoptert skikken. Ikke rart kanskje. Egentlig er de jo helt annerledes oss normale folk. Sånn errem. Egentlig er de nærmere de eksotiske japanerne enn normale folk i Modum i alle fall.

Dette retoriske maset om kaffe latte har derimot vært brukt i avisspaltene så lenge jeg kan huske. Kaffe latte og sushi gikk opp i en høyere enhet en stund. Og det var en slags kjønnethet over det hele. Søt kaffe med melk i. Servert på kafé. Der man spiser bitte små delikate biter med rosa fisk. Det er ikke bare dekadent, det er rett ut femi. Der hadde du byrde i Bygde-Norge. I alle fall i skolegården.

Så hendte det noe. Jeg gikk glipp av noe. Fra ca. 2005 til 2010 bodde jeg i det store utland. Der man ikke skremmer utlendinger med sauehode med øynene fremdeles i, sånn som her, men med Haggis, som er sauemage med innvoller. Ikke veldig eksotisk og langt rent kulturelt, med andre ord.

 

Alt var egentlig rimelig gjenkjennelig, det skulle bare mangle, fem år er ingen tid. Men noe hadde skjedd mens jeg var vekk. Mellom 2005 og 2010 hadde nordmenn begynt spise rå fisk. Og ikke bare litt heller, fra den ensomme sjappa som starta i 1985 beskrevet i en DN-artikkel som en restaurant som for det meste betjente «ambassade- og shippingmiljøet». Enorme mengder av sushisjapper hadde dukket opp. Som paddehatter. Sushiboomen la min nye hjemby Drammen under seg. Folk bestilte det hjem som kos. Rå fisk.

Men ok. Drammen er litt sånn byaktig det og. At studentdiller kommer seg hit er kanskje ikke rart. Og ungdommen nå til dags er så perfeksjonister at sånn sunn mat passer inn. Flaskevann og treningstights og bisnissminded-ness som matcher det tidligere nevnte shippingmiljøet. Dagens fjortenåring skal steder og vet hvordan de kommer dit, er det jeg sier.

Men så en dag så jeg det. På handletur under et besøk på farsgården: Ferdigsushisett, med alle bitene som trengs minus fisken. Til salgs på super'n i Vikersund. Dette er det endelige beviset på at rar mat har entret mainstream i dette landet. At det kommer i ferdigpakke (gjerne fra Orkla) på super'n. Og en stresset småbarnsmor med et barn på maks fire. «Vil du ha sushi?»

Så slo det meg. Det er ikke nordmenn som har begynt å spise rå fisk. Det er småbarna som har begynt å spise fisk. Punktum. Med fingra.

Ting kan være så utenlandsk og rart som det bare vil. Om det får fisk inn i fireåringen er det greit.

Den eneste tingen som ikke har klart å miste symbolverdien som virkelighetsfjern matvare er kaffelatte.

Til tross for at kjernesunne fjortiser drikker den og at den er på dispenser på bensinstasjonen. Og på boks på supern, sammen med tacomiks og nudler.

Noen ting forandrer seg heldigvis ikke.

LES OGSÅ: Drammen kommune forpliktet seg i 2015 til å bosette 170 flyktninger. Kjenner du noen av dem? Har du noen gang lurt på hvem den sekstifemte av dem er?