Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Når nesten halve bygda går på trygd, er noe riv ruskende galt.
Hvis du kjenner noen som bor i Ballangen, er det 40 prosent sannsynlighet for at de lever på trygd. Kommunen topper rangeringen over flest på NAV, men er ikke alene.
- Det er lite hyggelig at så mange går på Nav i kommunen vår. Vi ønsker å jobbe oss ut av det, sier Per Kristian Arntzen, ordfører i Ballangen kommune, til Nettavisen.
Ordføreren mener at årsaken er at kommunen var en bergverkskommune, men det forklarer ikke hvorfor kommunen også har mange unge som går på trygd. Hvis man antar at gener og helse er sånn noenlunde likt fordelt i Norge, så er det oppsiktsvekkende at Bærum har 12,5 prosent på trygd - mens det altså er tre ganger flere trygdede i flere av kommunene på denne listen.
Omtrent det samme ser vi på grensen mellom Akershus og Østfold. Straks man passerer fylkesgrensen, dobler andelen på trygd seg. Det eneste som er sikkert er at politikerne ikke vil gjøre noe med dette før de er absolutt nødt, og det kommer de til å bli. For øyeblikket stiger utgiftene til Folketrygden med rundt 10 milliarder kroner i året. Det betyr at Stortinget først må tette trygdesluket før de kan prioritere ting som samferdsel og utdannelse.
Så vil kanskje noen innvende at dette umulig kan være et problem når vi har et oljefond på over 8.000 milliarder kroner. Dessverre har vi allerede lovet bort Oljefondet i fremtidige alderspensjonsforpliktelser, går det frem av statsbudsjettet.
I siste statsbudsjett ble forpliktelsene til fremtidens alderspensjoner estimert til 8.243 milliarder kroner - eller omlag 200 milliarder kroner mer enn det i dag er i Oljefondet. Politikere som vil vinne valget i september har det ikke lett.
Det enkleste er å lukke øynene og la det stå til. I praksis betyr det at kostnadene øker fra år til år, og at ingen partier er villig til å ta belastningen med å kutte i rettigheter og ytelser. Et godt eksempel er sykelønnen, der det i mange tilfeller er mer lønnsomt å være hjemme i sengen enn å betale transporten og gå på jobb.
Ikke uventet har Norge verdens gunstigste sykelønnsordning, men også verdens høyeste sykefravær Enkelt og greit er det bare to måter å få ned trygdeutgiftene:
a) gjøre det vanskeligere å gå på trygd, ved å være strengere på reglene for å få ytelser.
b) gjøre det mindre lønnsomt å være trygdet, og mer gunstig å arbeide så mye som mulig.
Det er lett å havne i grøften på begge sider av denne debatten. At Norge har en velferdsstat med et sosialt og økonomisk sikkerhetsnett er bra for den enkelte, og trolig også bra for økonomien som helhet.
Men det betyr ikke at vi bør unngå diskusjon om nivået på ytelsene og kravene for å få dem.
Når 40 prosent er på trygd, er det noe galt.
PS! Innlegget ble først publisert på Stavrums blogg. Det er gjengitt med tillatelse fra Stavrum