Flott at våre politikere ikke lot seg rive med av hastverk. Vi får håpe tiden fram til onsdag brukes godt. Habiliteten til saksbehandler må nå avgjøres uten å tenke på konsekvensene. Kommunen må sette en standard og fordi dette er en forglemmelse fra da rådmannen tildelte saken til næringssjefen.

Kommunen som har ei stor flate ved sjøen, den har tilgang på: Plass, strøm, noe ferskvann, mye sjøvann og direkte adgang til havet. Utfordringa er å få aktivitet og inntjening dit. Prosessen i Ballangen har tilsynelatende hatt bare datalagring på blokka. Samtidig vet vi at ei næring som oppdrett er i ferd med å flytte «på land», enten det er helt eller delvis. Det har flere grunner, som både rømming, tilvekst, lakselus, forurensing, gjenvinning, medisinbruk osv. Anbefaler at dere Googler landbasert oppdrett på Vestlandet, der skjer det store ting nå.

Dette er ei næring som må ha nærhet til sjøen, fordi den bruker utstyr som flyter og flytter fisk sjøveien. Samme gjelder for så vidt all annen aktivitet som har med båter og sjø å gjøre. Datalagring har ikke behov for å være nært sjøen, Skal kommunen la datalagring blokkere for annen lønnsom etablering nært sjøen?

Er forresten Ballangsleira detaljregulert med f.eks veier ennå? Håper at vi ikke nå opplever at gode samferdselsløsninger krever at staten må ekspropiere i framtiden, fordi kommunen disponerte litt for kjapt og ivrig.

Hvis kommunen nå overdrar eiendomsretten til et nytt selskap, ei såkalt ny juridisk enhet, fra da er det aksjelovens bestemmelser som gjelder. Selv om kommunen er medeier. Det må gjerne være «finjus» i dette, som tilbakefall av rettigheter o.l. Sjansen for at området etterpå disponeres av andre er absolutt tilstede. Kommunen vil neppe ha aksjemajoritet og selskapet har sikkert investorer som stiller krav. Med ei oppdrettsnæring som har penger til å betale for seg kan det lett bli at selskapet velger å selge arealer de ikke bruker. Kommunen kan være slått sammen med Narvik, som neppe vil bry seg særlig mye om det er private eller en nedlagt kommune som får fortjenesten. De vil nok si at aktiviteten og skattekroner er nok. Ikke helt feil, men jeg ser nå helst at verdien av Ballangsleira kommer Ballangen til gode. Proff.no forteller at det er en viss akrobatikk rundt personene bak Coalos as.

Da er vi tilbake på at den «selgerjobben» som er gjennomført i hemmelighet, den ser ut til å ha hatt bare et fokus – datalagring. Kobler en det med at saksbehandler har forretningsmessige interesser i miljøet rundt Coalos as ser det virkelig merkelig ut. Å tilby til bare et firma og i hemmelighet er neppe fornuftig om målet er å få mest mulig igjen for ressursen Ballangsleira. Skal en selge noe er det jo viktig å finne akkurat den kjøperen som betaler mest – ikke sant?

Datalagring har flere utfordringer innen både strømforsyning, fiberkapasitet, høyde over havet osv. Dette blir forhåpentligvis utredet av kompetente folk og uten at kommunen er tiltenkt å utføre dyre tiltak for å få infrastruktur på plass. Det er flere titalls prosjekter i Norge som ønsker å tilby datalagring. Noen prosjekter ligger i tuneller og er dermed bedre beskyttet, både mot inntrengere og elektronisk sabotasje, enklere kjøling blir det også. Dette er en tøff «business» å konkurrere i, den er i stadig endring pga teknologi og prispress. Et datasenter har ikke veldig mange års levetid, og oppgraderinger må skje kontinuerlig. Teknologien utvikler seg stadig. Dette er et internasjonalt marked der anlegg i et høykostland som Norge må være ekstremt effektive. Det er vel like både usikkert og sikkert som gruvedrift, begge er helt avhengige av verdensmarkedet. Men at antallet arbeidsplasser skal være svært stort er lite trolig. Til det er norske lønninger for høye og svært mye kan fjernstyres. Gjerne fra land med lavere lønnsnivå.

En ikke skal tilbringe lang tid på «proff.no» eller lignende tjeneste før en er noe undrende til miljøet rundt Coalos as. Rådmannens saksutredning må være korrekt og nøytral før kommunestyret kan gjøre et vedtak. Forsvarlighet krever korrekt informasjon rett og slett.

Er dette vekst og framgang eller privatisering av offentlige tomteverdier? Det er jo pussig at ikke kommunen selv tilbyr sin fortreffelighet til flere samtidig.

100kr/kvm x 600 000kvm =60 000 000kr.

Hvorfor vil Coalos as ha hele leira? Datasenteret til Facebook i Luleå er på 84 000 kvm når det er ferdig utbygd. Vi snakker om da om rundt 70 arbeidsplasser, og Luleå er veldig stort. Ganger vi med 5 for areal er vi på 420 mål og flere etasjer har ikke vær inne i diskusjonen ennå. Kan det være så ille at det spekuleres i arealene? Jeg vet ikke, men håper inderlig at det er en helt ubegrunnet tanke. Allikevel, når et datasenter vil ha tomt helt ut til sjøkanten, og ikke har sjøen som en kritisk ressurs for virksomheten… Kan ting flyttes litt, slik at det blir plass også til bedrifter som trenger nærhet til sjøen? Nå eller i framtiden…Svaret på det spørsmålet kan gi en indikasjon på hva som ligger bak. Flate byggeklare områder nært sjøen går neppe av moten med det første, men hvordan de kan brukes avgjøres nå, av kommunestyret. Vi vet om olje, gass, service til skip, fiskeri, oppdrett, fiskefor, mottak av fisk og andre sjøressurser… Og en masse vi ikke vet om ennå. Narvik har planer for Håkvikleira, som i utgangspunktet vil ha mange av de samme kvalitetene som Ballangsleira. Det må jo være fordi områder langs sjøen er etterspurte. En kurv – alle eggene, er det lurt da? Eller er dette gullegget?
https://goo.gl/images/uaGUAs

Kobbvika 26.3.2017

Erling Knudsen