Nylig ble Nasjonal transportplan lagt frem med den største satsingen på samferdsel på svimlende 1 billion kroner. For Ofoten hadde vi forventninger om at Håloglandsveien gjennom OTP prosjektet skulle bli finansiert i sin helhet.

Det er bevilget 8,4 mill for å starte utbedringen av E10 mellom Sortland og Tjeldsundbrua. Hvorfor resten av Hålogalandsveien ikke blir finansiert i sin helhet er en gåte. Hvorfor dele ett prosjekt opp når hele veien er av betydning for regionen og næringslivet må samferdselministeren kunne gi ett adekvat svar på.

Det er regionen som helhet med Hålogalandsveien, Hålogalandsbrua og Jernbane Narvik gjennom Sverige til Alnabru som er av betydning ikke en stykkvis og delt veistrekning. Det har ikke noe å si om trailer med laks ligger i veigrøfta på Kåringen eller står fast i Dragvikbakken. Godset må frem til markedet. Denne helheten har ikke regjeringen maktet å se når NTP leveres.

Transportkorridoren har stor betydning for befolkning og næringsliv i Nord Norge og binder landsdelen sammen med resten av landet. E6 er eneste sammenhengende innenlands vegforbindelse gjennom Nord-Norge. E10 er hovedforbindelsen mellom Lofoten/Vesterålen og jernbaneterminalen i Narvik, samt utlandsforbindelse til Sverige.

Vegtransporten har en stor andel av totale godsmengder i korridoren Bodø-Narvik-Kirkenes.

Jernbanen har en betydelig rolle for frakt av godt til og fra regionen, dvs transitt mellom Oslo og Narvik og for transport av malm fra Kiruna til Utenlandske markeder.

Problemer med framkommelighet og punktlighet for godstransport i korridoren er i hovedsak knyttet til smale tuneller, stigninger og vindforhold. Det er også enkelte punkter som utgjør flaskehalser for tunge kjøretøy grunnet kombinasjon av smal veg, krappe kurver og stor stigning. Flere fjelloverganger har utfordringer med stengning eller kolonnekjøring vinterstid.

Ofotbanen mellom Narvik og Riksgrensen og malmbanen videre til Kiruna, er av avgjørende betydning for det svenske malmselskapet LKABs maltransport over Narvik Havn. Banen spiller også en betydelig rolle for godstransport mellom Sør-Norge gjennom Sverige til Narvik samt for turisttrafikk og annen persontrafikk.

De tyngste godsstrømmene med lastebil i korridoren skjer mellom Narvik og Bodø, og Narvik og Tromsø. En stor del av innenriks jernbanetransport losset i Narvik har Tromsø området som endelig destinasjonssted.

I NTP kommer det fram at grunnen til at Ofotbanen ikke bevilges penger til dobbeltspor er at det er kapasitetsutfordinger på svensk side og må løses først, det er heller ikke prioritert i planperioden hevdes det.

Liten kunnskap om det Svenske trafikverkets forslag til ny nasjonal l transportplan som legges frem høsten 2017, og en beslutning våren 2018, er kryssningspor allerede så godt som ferdig mellom Kiruna og Riksgrensen og pågående jernvegsplaner om dobbeltspor i Norrbotn. Svenske og norske myndigheter bør utrede mulighetene sammen for bygging av dobbeltspor for å øke kapasiteten snarest. Narvik er det største og raskest voksende transportknutepunktet i Nord-Norge i følge den nasjonale godsanalysen, investeringer på Ofotbanen er den mest lønnsomme investeringen i banesektoren i Norge fram mot 2029. En betydelig miljøgevinst med reduksjon av Co 2 utslipp bør Venstre også være veldig fornøyd med.

Regjeringen bør kjenne sin besøkelsestid, det er ikke det største nasjonale togsatsing uten å nevne Ofotbanen. Opprusting av Alnabru gjør ikke fisken ferskere. Hele samferdselskorridoren må fungere helt fra leverandør av fisk og fram til markedet.

En høyreregjering som ikke legger til rette for næringslivet i Nord Norge er høyst spesiellt, dog skal de ha for å legge trafikken om i Ballangen sentrum!