Under klimadagen i Narvik 11. mai inviterte Naturvernforbundet i Narvik alle VG1 elevene ved de videregående skolene i Narvik til en dag om klimaendringer frem mot 2050.
Baard Mikalsen, Leder i Naturvernforbundet i Narvik forteller at de ønsker at ungdommene skal bli mer miljøbevisste.
– De er vår fremtid, og da er det viktig at de blir mer miljøbevisste, sier han.
Han mener at det er ingen tvil om årsakene til klimaendringene.
– Vitenskapen påpeker at det er menneskeskapt. Da må vi ta det på alvor.
– Derfor fant vi ut at vi måtte kjøre en klimadag lokalt, sier han.
– En stor enighet om kunnskap om livet på jorda kan aldri være galt, sier Mikalsen.
Magnus Storvoll Strømseth fra Natur og Ungdom holdt foredrag for de rundt 300 elevene som møtte opp.
Han fortalte ungdommene fra Narvik hvor stor forskjell små endringer i hverdagen kan gjøre. Og kutte forbruk, kjøre Elbil, spise mindre kjøtt, gjenbruk og fly mindre har stor betydning for fremtiden til planeten, noe ungdommene fikk se på film under klimadagen.
Det angår ikke oss
– De fleste vet ikke hva de kan gjøre, sier Strømseth til Fremover.
Han tror mange tenker at det ikke angår oss her i nord.
– Vi merker ikke så mye til klimaendringene enda, og da tror mange det ikke angår oss. Men det gjør det, sier Strømseth.
Strømseth forteller at det vi må huske på er at det er mye man kan gjøre og som Norge kan gjøre.
– Alle har et ansvar for å kutte utslipp, sier han.
Hans Jørgen Rasmussen, representant i Naturvernforbundet var den som kom opp med ideen om å invitere skolene til klimadag.
– Vi fikk midler fra Naturvernforbundet, og vi ønsket å bruke dem på et klimaarrangement for ungdom.
– Vi ønsker å bevisstgjøre at om jorden skal være her om 50 år må vi gjøre noe nå, forteller klimaaktivisten.
I Norge tenker vi ikke konsekvenser
Også han forteller at det største problemet i Norge er at vi ikke ser problemet.
– Vi lever som vi vil, uten å tenke konsekvensene, sier han.
– Vi liker ikke motstand mot vår komfortsone.
Strømseth tror at oljeindustrien har vært så sterk at folk ser ikke at det finnes en verden uten. Og han ønsker å få ungdommene til å forstå at det gjør det. I foredraget legger han vekt på fornybar energi og klimatiltak som ungdommene kan gjøre.
– Ifølge statistikk viser produksjonen av rødt kjøtt er verre enn hele transportbransjen til sammen, opplyser Rasmussen.
Strømseth anbefaler ungdommene om å bruke forbrukermakta.
– Det er ikke rett når det er billig biff fra Botswana, men dyr fisk fra rett utfor her.
– Vi kan gjøre mer, vi vet bare ikke om det, sier han.
Ungdommene fornøyd
Marie Fagerli Dragøy og Frida Næsje syntes klimadag var positiv og opplysende.
– Det var veldig interessant, for eksempel dette med to grader, sier Næsje og sikter til miljøplanen om å begrense temperaturstigninger til under to grader per år.
– Jeg er glad for at skolen lot oss få dra ut, for vi lærte mye, sier Dragøy.
– Videoene var informative og gjorde det interessant, tilføyer Næsje.
Hva jentene skal gjøre for klimaet etter klimadagen er å være mer kritisk til forbruket.
– Alle kan gjøre bedre, så jeg vil også oppfordre familie og venner til å gjøre litt mer enn i dag, sier Dragøy.
- Vi skal bli mer miljøbevisste, sier jentene.
Mikalsen forteller at alle skolene svarte ja og var veldig positive med en gang.
– Vi er veldig fornøyd med at ledelsen på skolene var positive med en gang, sier han.