Vi går mot valg. Truslene om nedlegging av Odda og Narvik sykehus må høyt på den politiske agendaen. Tirsdag denne uken møtes Stortingets Helse- og omsorgskomite. Nå kan opposisjonen i komiteen skjære gjennom usikkerhet og tåkeprat med et enkelt og politisk kraftfullt vedtak i innstillingen til Stortinget: Lokalsykehusene i Odda og Narvik opprettholdes og videreutvikles som fullverdig lokale akuttsykehus med akuttkirurgisk virksomhet og traumefunksjon.

I foretaksmøte 24.april vedtok Helse- og omsorgsminister Bent Høie at Flekkefjord sykehus ‘får’ beholde dagens akuttkirurgiske beredskap; Narvik sykehus ‘videreføres’ som akuttsykehus med ‘kirurgisk vurderings- og stabiliseringskompetanse’, traumemottak og fødeavdeling; et ortopedisk døgntilbud for planlagte operasjoner, i tillegg til urologisk og gastrokirurgisk dagtilbud og poliklinisk tilbud også utover vanlig dagtid. Odda sykehus skal ‘videreføres’ som akuttsykehus med akuttfunksjon i indremedisin, radiologiske tjenester, laboratorietjenester, planlagt kirurgi, anestesilege i døgnvakt og skadepoliklinikk, slik som sykehusene i Nordfjord og Lærdal, men all akuttkirurgisk virksomhet skal avvikles.

Tydelige motstand mot utydelige vedtak

I Stortingets spørretime 26. april sa Bent Høie presist at mange norske sykehus i minst 20 år har ‘levd med nedleggelsesspøkelset hengende over seg.’ Fortsettelsen var dessverre ikke like presis når han hevdet at ‘uroen har regjeringen nå fjernet gjennom oppfølgingen av Nasjonal helse- og sykehusplan.’ Det er fortsatt stor uro og forvirring rundt mange av vedtakene som er fattet i de ikke folkevalgte foretaksstyrene om framtiden til flere lokalsykehus. Mange lokalsykehus er reddet unna regjeringens sentraliserings- og privatiseringspolitikk takket være stort tverrpolitisk lokalt engasjement og aksjoner, men nå ryker kanskje både Odda og Narvik om Høie får det som han vil. Endringene i kirurgisk akuttberedskap har møtt massiv motstand lokalt og vil bety nedbygging ifølge sentrale fagfolk lokalt. De ansattes representanter i Helse Nord-styret stemte mot vedtaket og de forvirrende endringene i kirurgiske beredskap ved Narvik sykehus og skrev en skarp, faglig begrunnet protokolltilførsel i foretaksmøtet 24.april:

‘..et akuttkirurgisk tilbud kun deler av døgnet setter medarbeiderne i en urimelig situasjon, gjør noe med omdømmet til sykehuset, vanskeliggjør rekruttering og kan føre til forvitring av fagmiljø. Styrevedtaket .. er for vagt med hensyn til hvor mye av døgnet sykehuset i Narvik skal ha akuttkirurgisk beredskap. Man vet heller ikke hvordan kutt i akuttkirurgi vil påvirke de prehospitale tjenestene… Det foreligger ikke en detaljert beskrivelse av pasientforløpene for akutte tilstander ved en redusert beredskap eller en reiseavstandsanalyse vurdert opp mot prehospital tilgjengelighet og kapasitet. Dette er viktige premisser som burde vært på plass og lagt til grunn før beslutningen om å fjerne akuttkirurgi store deler av døgnet ble fattet. Vi mener UNN Narvik skal ha akuttsykehus med akuttkirurgi på døgnbasis, vurderings- og stabiliseringskompetanse.” (redigert utdrag)

Våger opposisjonen?

Denne uken sluttbehandler Stortingets Helse- og omsorgskomite innstillingen til Stortinget i saken. AP’s Ruth Grung, som også er komiteens saksordfører, flagget høyt i Odda 1. mai med APs støtte til fortsatt døgnkontinuerlig akuttkirurgisk beredskap ved Odda sjukehus. Men vil opposisjonen virkelig stoppe Høie i Odda? Og hva har Helse Nord og Høie egentlig bestemt om Narvik sykehus? I Stortinget sa Høie landsfaderlig at han hadde vedtatt at Flekkefjord sykehus skal beholde den akuttkirurgiske beredskapen de har i dag. Enn så lenge. Rjukan, Lærdal og Nordfjord sykehus’ skjebne synes beseglet: Ingen akuttkirurgisk virksomhet og traumefunksjon. Uten fullverdig beredskap er de ikke lokalsykehus, men helsestasjoner.

Skal ord og ukjent kompetanse erstatte akuttberedskap?

Stortinget har i Nasjonal helse- og sykehusplan bestemt at det fortsatt skal være en ‘desentralisert sykehusstruktur’ i Norge med regionsykehus, stort akuttsykehus, akuttsykehus og sykehus uten akuttfunksjoner. For å kunne nedlegge den fullverdige kirurgisk akuttberedskapen sies det at alle akuttsykehus skal ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt, planlagt kirurgi, beredskap for ‘håndtering av akutte hendelser’ pluss ‘kirurgisk vurderings- og stabiliseringskompetanse’. Problemet er bare at dette er en udefinert og ukjent funksjon. Begrepet er ikke medisinskfaglig definert, det finnes ikke evidensbasert praksis i norsk sykehusmedisin, det er ingen fagfellevurdert vitenskapelig artikkel om begrepet - og ingen kan fortelle hva det inneholder. Heller ikke Høie. Da Senterpartiets Kjersti Toppe, som selv er lege, ba Helse- og omsorgsministeren definere begrepet var hans svar i Stortinget en tåkefyrste verdig, helt uten avklaring.

Vedtakene som nå er fattet om akuttkirurgisk beredskap i de regionale helseforetakenes ikke politisk valgte styrer, bygger altså på et udefinert begrep, ukjent i gjeldende medisinsk praksis, uten oppsummert kunnskapsgrunnlag og uten noen forankring i våre nasjonale fagmedisinske regionale og nasjonale planer for systematisk og forsvarlig behandling av pasienter med alvorlige, tidskritiske skader (traumer).

Da vi utredet den framtidige plassen til UNN-Narvik (Narvik sykehus), ba prosjektlederen oss om å definere innholdet i «vurderings- og stabiliseringskompetanse». Vi lette og leste, men fant ingenting. I utkastet til den grundig gjennomarbeida Nasjonal traumeplan er ordet ‘kompetanse’ brukt 53 ganger, men ikke en eneste gang i konteksten ‘vurderings- og stabiliseringskompetanse’. Siden begrepet framsto som nytt og ukjent, uten forankring i faglitteraturen, spurte vi Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi om hjelp til avklaring. Leder, professor Torben Wisborg svarte slik:  

‘..sykehus uten definert traumefunksjon (har) ikke noen plass i behandlingskjeden utover det som også helsesentre har, som et sted man kan vente på transport. Man må altså ta utgangspunkt i kriteriene for mistenkt alvorlig skade og innse at for disse pasienter oppfyller et gitt sykehus enten kravene til akuttsykehus med traumefunksjon, eller også har det funksjon på linje med helsesentrene i påvente av transport til akuttsykehus med traumefunksjon/traumesenter. Det finnes altså med andre ord ikke noe som heter «vurderings- og stabiliseringskompetanse… For pasienter i gruppen (med alvorlig skade) vil tid brukt på sykehus uten traumefunksjon/helsesenter likestilles med tid i ambulanse eller på skadested.» (mine uthev.). Eller for å si det slik: Ord redder ikke liv, Høie.

Nå gjemmer politikere, helsebyråkrater og de ikke-medisinske, ikke-politiske medlemmer av helseforetakenes styrer seg bak det innholdsløse, udefinerte begrepet ‘vurderings- og stabiliseringskompetanse’ og bruker det til å legitimere sine uforsvarlige vedtak som innebærer hel eller delvis nedlegging av kirurgisk akuttberedskap og traumeberedskap på utvalgte lokalsykehus.

Lokalsykehusene er helsevesenets heimevern

Det er ingen systematisk norsk forskning på lokalsykehusenes kirurgiske funksjoner generelt og akuttfunksjoner spesielt. Store internasjonale studier fra USA og England har vist at dagliglivets kirurgi og akuttkirurgi på utvalgte tilstander gjøres trygt på lokalsykehus, med samme dødelighet som på store sykehus, men med færre alvorlige komplikasjoner, billigere og med færre infeksjoner. Høie overser glatt denne forskningen fordi den ikke passer med det negative bildet han og hans sentrale medisinske rådgivere i Oslogryta tegner av lokalsykehusene.

Lokalsykehusene er helsevesenets heimevern: Lokalt forankret, små og effektive enheter som tar seg av ‘lokalforsvaret’ mot dagliglivets helseplager, sykdom og skader, bestykket med lokalkjente fagfolk og lettere utstyr, bemannet fra lokalsamfunnet og forankret i lokal kultur, språk og menneskeforståelse. Nå må det være et strategisk helsepolitisk mål å styrke lokalsykehusene, systematisk desentralisere mye mer av dagliglivets kirurgi fra uforsvarlig overfylte store sykehus og opprettholde de fire beina på lokalsykehusenes sits med kirurgi, indremedisin, anestesi og røngten/lab i døgnkontinuerlig vaktberedskap. Vi trenger systematiske, kvalitetssikrende nasjonale opplærings- og treningsprogram. Vi trenger følgeforskning både på små og store sykehus. Alle kan bli bedre. Dette vil være en ansvarlig og bærekraftig utvikling av sykehusstrukturen i langstrakte Norge - som både sikrer rettferdig og likeverdig fordeling av helseberedskapen i by og land, kortreist helse og robust kriseberedskap. Og vi trenger fullverdig akuttkirurgi i Odda og Narvik.

Det kan Helse- og omsorgskomiteen invitere Stortinget til. Det hadde vært svar på tiltale!