UKESLUTT: Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
1996: Narvik har på det nærmeste fått klarsignalet for World Cup-finalen for både kvinner og menn. Et slikt arrangement regnes som selve syretesten for å levere et VM i alpint – en langvarig drøm i Narvik. Begge kjønn, alle øvelser. Narvik sender en delegasjon på 30 personer til italienske Bormio – og starter forhandlingene. En godkjennelse fra FIS gjenstår. Fløyet til Bodø, sendt med Hurtigruten til Harstad og innkvartert på Bromsgård observerer narvikingene som er med i løypa at FIS-inspektørene passe uinteressert suser gjennom løypa. For så å deklamere at løypa er for lett. I Narvik klør man seg i skjegget. For i stedet er det Kvitfjell som får lov til å arrangere. Siden da har konspirasjonsteoriene gått tett i Narvik. Og drømmen om et VM og jevnlig World Cup har ligget brakk.
2008: Etter mange års kamp for å bli OL-søker lyktes Tromsø 30. mars i 2007 med å få idrettsstyret i NIF til å beslutte at Tromsø skulle bli Norges kandidat. Det etter at Hafjell/Kvitfjell ble utkonkurrert med 7 mot 6 stemmer. Ved det påfølgende valg av nytt idrettsstyre, innstilte valgkomiteen på at samtlige som hadde stemt for Tromsø skulle kastes. 6. oktober 2008 valgte det nye idrettsstyret å trekke OL-søknaden begrunnet med at de ville ta et samfunnsansvar. Allerede i 2012 ble det etablert en søknad om å arrangere vinter-OL i Oslo – med alpine øvelser på Hafjell/Kvitfjell. På grunn av en folkeopinion som var negativ, mistet søknaden den politiske oppslutningen man trengte.
2017: Narvik er igjen på hogget etter VM. Verden har oppdaget Nord-Norge, FIS er på jakt etter arrangørsteder som byr på spektakulære bilder. Og i Narvik er Fagernesfjellet på offensiven – med friske penger inne. Hafjell/Kvitfjell peker derimot på en regel de tolker dit hen at de har enerett på å søke – fordi de har satuts som nasjonalanlegg. Her er ikke siste ord sagt. Men at det jobbes i kulissene med alle midler er Narvik-miljøet advart mot.
Hafjell og Kvitfjell forsøker å sette en stopper for Narviks VM-drømmer
Hafjell/Kvitfjell har internasjonalt gått på trynet i samtlige tre runder med VM-søknad. Nå ønsker de altså å ekskludere sin hardeste konkurrent. Spørsmålet er da – hvis de har så dårlig selvtillit at de ikke tør å stille i «NM» – så skal de altså ut å representere i Norge i «VM». Bare her bør alle alarmklokker både politisk og i Skiforbundet ule samtidig. For Trondheim har tidligere fått lov til å arrangere VM i nordiske greiner. Selv om det er Holmenkollen som er nasjonalanlegg. Det er derfor her kun et spørsmål om vilje.
Samtidig skal Narvik også ta lærdom av Lillehammer-miljøet. Med bakgrunn i en sterk forbindelse til mektige skitopper, gjerne med bolig på Oslos beste vestkant og hytte i Hafjell eller på Sjusjøen, omtalt som nikkersadelen. For selv om konseptet åpenbart ikke når opp som godt nok internasjonalt, har de forstått spillet på hjemmebane. Her er det snakk om å bygge allianser. Her er det snakk om å møte opp i de rette arenaene.
I en stadig mer offensiv Narvik-delegasjon har man også i større og større grad fått blod på tann. Derfor reiser ordfører Rune Edvardsen i neste uke til St. Moritz sammen med Erik Plener for å selge Narvik-søknaden til FIS-toppene under VM. Det er bra – og slikt kan man gjøre mer av. Her er det snakk om å kartlegge landskapet.
Samtidig skal også Narvik spille på et nytt fortrinn som dukker opp. Sentraliseringssuget sender en ny vind gjennom Norge. Folk flest bor nemlig ikke på det sentrale østlandsområdet – og er ganske lei av at alle gigantløft skal gjøres her. Derfor vokser Senterpartiet. Derfor har Andøya-aktivistene titusenvis av følgere på sosiale medier. Og derfor kan det være mulig å ta en «Mack» – og gjøre VM til et symbol på en lokal motstandskamp. Allerede er støtten i nord stor. Både i Tromsø, Harstad og Bodø er heiaklubbene voksende.
Nord-Norge har kun ett internasjonalt mesterskap noensinne (VM på skøyter i Tromsdalen i 1990). Det er på tide med ett til.
God helg!
Det spøker for Narviks VM-drøm