Flere politiske partier blir gradvis mer opptatt av å utforme et grønt importvern. Det tar utgangspunkt i at «grønne verdier» må legges til grunn når reglene for importvernet skal utformes.

Dette innebærer at Norge har behov for å tenke både strategisk og forbrukermessig på hvordan importvernet utvikles eller avvikles.

I Stortingets innspurt er det et bredt flertall som gir støtte til Regjeringens frislepp av tollfrie kvoter for grønne planter. For noen år siden ble det gjennomført tolljusteringer som fremmet grunnlaget for økt produksjon i vårt eget land. Nå endres spillereglene.

I EØS-avtalens ramme legges det inn betydelige endringer i rammebetingelsene. Endringene i importvernet blir så omfattende at norsk produksjon, anlegg og arbeidsplasser vil bli avviklet.

Dette gjøres åpenbart for å tekkes presset fra EU. Fri flyt-tenkningen slår inn på nok et område. Særlig danske produsenter vil stå klare til å overta markedsandeler vi til nå har klart å være selvforsynte med gjennom innenlandsk produksjon.

Dette er et utviklingstrekk innen flere produksjoner for norsk landbruk. Enkelte nisjer kan knapt begrunnes med nasjonale interesser. Men summen av alt dreier seg om hvorvidt vi skal ha egenproduksjon og være selvforsynte med «grønne» produkter.

I debatten om et grønt importvern er det viktig å se hvordan norsk varehandel og bedrifter innenfor videreforedling og service også viser et økende engasjement. I sum står svært mange arbeidsplasser i spill dersom importvernet blir svekket.

I store og små saker er det viktig å følge med på hvordan Ap og sentrumspartiene tenker og handler. Det er i beskjeden grad diskusjon om hvorvidt importvern skal brukes eller ikke. Debatten handler om hva skal grenser som skal fastsettes.

Også planteprodusenter ber om forutsigbarhet i rammebetingelsene. Det merkes når spillereglene blir endret.