Arbeidsledigheten er på veg ned, og veksten i økonomien på veg opp. Dette er Regjeringens budskap til folket i forbindelse med at forslaget til revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram torsdag. Tilbakeslaget i økonomien er tilbakelagt. Fallet i ledigheten er en god nyhet, men vi hadde gjerne sett at Regjeringen hadde hatt et sterkere fokus på at andelen folk i jobb fortsatt er fallende.

Regjeringen kunne brukt revidert nasjonalbudsjett til å fremme en eller flere gode valgkampsaker. Det gjør den heldig vis ikke. Revidert nasjonalbudsjett er først og fremst flytting av småpenger og justeringer som følge av at forhold endrer seg i løpet av et budsjettår.

Men revidert nasjonalbudsjett er også en anledning til å fornye oppmerksomheten mot viktige politikkområder. Situasjonen i arbeidsmarkedet trenger et slik fornyet fokus.

Vi skal være tilfredse med at ledigheten går ned, og med bekreftelsen på at utviklingen går i riktig retning. Samtidig utgjør en fallende sysselsettingsandel en utfordring som bare blir mer krevende. Veksten i sysselsettingen er altså lavere enn befolkningsveksten. Så vet vi i tillegg at vi for hvert eneste år får en økende andel eldre i befolkningen. Denne utviklingen må møtes med tiltak som får flere inn i arbeidslivet.

I opplegget for kommuneøkonomien beskriver Regjeringen hvordan utviklingen i befolkningssammensetning får kostnaden ved å opprettholde dagens velferdstilbud i kommunene til å øke med 2,5 milliarder kroner hvert eneste år. Når rikspolitikere snakker om at de frie inntektene til kommunene øker, er altså det meste av økningen allerede bundet opp som følge av demografiske endringer.

Dette illustrerer hvordan det politiske handlingsrommet blir mindre. Det understreker behovet for å få flere mennesker inn i arbeidsstyrken. Det viser også hvordan effektivitetspresset konstant vil presse kommunene til å lete etter mer rasjonelle måter å drive på. Det blir ikke mindre krevende å være lokalpolitiker i året som kommer.