Fra 2014 til 2017 har Oppland fylkeskommune kuttet driftsbudsjettet til Lillehammer videregående skole med 13 millioner kroner fra 156 til 143 millioner kroner. Dette kuttet har foregått i en prosess hvor tre videregående skoler ble til en, og den endelige flyttingen ble gjennomført midt i et skoleår.

Det koster penger å omorganisere og samtidig holde god kvalitet på opplæring som foregår på et flyttelass og en byggeplass. For å holde kvaliteten oppe har ledelsen med rektor i spissen tatt ansvar og sørget for nok ansatte til en opplæring som følger opplæringsloven. Dette har i 2015 og 2016 ført til at skolen har brukt ca. 10 millioner kroner mer per år enn budsjettert.

Lillehammer videregående skole hadde fylkets dårligste resultater for gjennomføring i skoleåret 2015–2016. Midt i dette skoleåret, 1. januar 2016, ble alt av undervisning og utdanning ved skolested Mesna splittet og fordelt på de to andre skolestedene Nord og Sør. Årsaken til en slik splitting midt i skoleåret var for å frigi lokalene ved Mesna til Ungdoms-OL.

Å flytte og splitte skoler midt i skoleår er ikke et pedagogisk mestertrekk. Det har negative konsekvenser på organisering, undervisning og opplæring. Selv med tydelige signaler fra ansatte og fagpersoner at dette ville gå ut over elevenes opplæring, ble flytting gjennomført med følgende dårlige resultater som skolen nå blir målt på.

I etterkant har Oppland fylkeskommune gjennomført en evaluering av ungdoms-OL. Det var ønske fra de videregående skolene om å uttale seg i evalueringen, men de ble ikke hørt. I 2016 ble ungdoms-OL prioritert foran det videregående skoletilbudet på Lillehammer. I den sammenhengen bør det påpekes at fylkespolitikerne har vedtatt at Oppland Fylkeskommunes viktigste oppgave er videregående skole. Oppland fylkeskommune er pålagt å etterfølge opplæringsloven. Det finnes ingen lov eller forskrift som forplikter fylkeskommunen ovenfor ungdoms-OL.

8. april skrev GD om 22 personer ved Lillehammer videregående skole som kan bli overtallige fra høsten. Dette tallet er nå oppe i 24 personer. Ifølge fylkespolitikerne er lærertettheten og assistenttettheten ved skolen for høy. Skolen har brukt for mye penger de to siste årene. Skolen har ikke økonomisk kontroll. Lillehammer videregående blir også trukket fram som skolen i fylket med størst budsjettsprekk og de dårligste resultatene på gjennomføring blant elevene.

I de videregående skolene i Oppland finnes det ingen norm for lærertetthet eller assistenttetthet. Det finnes ingen slik norm på landsbasis. Å bruke dette som et argument for å si opp ansatte ved en skole vil dermed være vanskelig når det ikke er kjent hva normen er. Fylkespolitikere oppfordres til legge fram hva normen er før den eventuelt kan brukes som et argument ved oppsigelse.

Ville de dårlige resultatene ved Lillehammer videregående skole blitt bedre om skolen hadde holdt seg til budsjettet i 2015 og 2016? Nå som skolen pålegges å kutte i ansatte og drift med 11 millioner kroner i 2017, vil resultatene og kvaliteten bli bedre?