Det må være vanskelig å være stortingsrepresentant i Norge. Fatte viktige vedtak for folket i landet. Lage lover. Uansett ser det ut til, det er byråkratene som styrer, bestemmer, fortolker, lager forskrifter og ikke minst gir tydelig uttrykk for sin meninger når de overprøver Stortingets vedtak. Ingen bryr seg om det. I alle fall ikke Stortingets egne folk, ser det ut for.

13. mai 2004 fattet Stortinget et vedtak etter innstilling fra energi og miljøkomiteen i forbindelse med Stortingsmelding nr. 15.2003-2004. Innstillingen og vedtaket gjaldt Rovvilt i norsk natur. Vedtaket som bygget fullt og helt på komiteens innstilling var omfattende og gjelder fortsatt, med unntagen av nye vedtak om bestandsmål for enkelte arter.

Villrein ble behandlet med enstemmig tilslutning til følgende: «Komiteen understreker at det er liten kunnskap om effekten av tette jervebestander og villrein. Det kan stilles spørsmål om tapet av nyfødte kalver er større enn forskningen så langt har dokumentert.

Komiteen legger til grunn at rovdyr i disse områdene kan utgjøre en direkte trussel mot villreinen som Norge har eneansvar for å ta vare på i Europa.

Komiteen forutsetter at det må føres en restriktiv forvaltning og raskt uttak av rovdyr når disse kommer inn i villreinområdene og gjør skade.»

Det er verdt å merke seg at komiteens forutsetning gjelder rovdyr, dvs. alle rovdyr og ikke bare jerv som det innledningsvis brukes som eksempel. Komiteens konklusjon burde være tydelig for alle inkludert byråkraten, men nei da ...

La oss likevel se på hva et par av komiteens andre representanter hadde som sine egne merknader, sjøl om de sluttet seg enstemmig til det forannevnte:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på de siste restene av den europeiske villreinen. Det blir lagt stor vekt på å ta vare på leveområdene til disse villreinstammene, blant annet gjennom kraftig utvidelse av nasjonalparker og landskapsområder. Det er et faktum at ulv i villreinområdene er en direkte trussel mot villreinstammene. Jerven kan også gjøre stor skade i villreinflokkene.

Disse medlemmene mener at rovviltforvaltningen må legges opp slikt at streifulv som kommer inn i villreinområdene felles umiddelbart. Det er også nødvendig å holde jervebestanden ned av hensyn til villreinen.»

Det er neppe mulighet for stor fortolkninger av hva komiteens medlemmer har ment i denne sammenheng, sjøl om at et kompromiss mellom alle fløyene her blir synlig ved den enstemmige innstilling som heller ikke inneholder rom for tolkning i sin konklusjon.

Mye tyder på at det er svært få som husker noe av dette i dag.

Når jeg vet dette, skyldes det at jeg fikk foretrede for ei samlet stortingsgruppe fra et parti som var interessert i bredest mulig informasjon om erfaringskunnskapen, mens også en kjent forsker fikk delta.

Vi hadde sterkt engasjerte stortingspolitikere fra flere partier og fylker da, som gjorde ærlige forsøk på å skaffe seg faktisk kunnskap. Med bakgrunn fra deltakelse som villreinenes representant i DNs store rapport om Villrein og Samfunn (VISA), fikk jeg også gleden av å kunne påvirke teksten i de sitat fra komiteens innstilling som er gjengitt ovenfor. Det er verdt å merke seg at nevnte rapport (VISA) hadde vært underlagt to stortingsmeldinger og behandlinger med full tilslutning.

Les også: Statlig trenering truer villreinen

Det er byråkratiet og byråkratene som i dag legger helt andre føringer for rovviltpolitikken og i denne saken, helt på tvers av Stortingets vilje. Føler noen av dagens stortingsrepresentanter seg sterke nok til å ta saken opp der den hører hjemme?

For øvrig må jeg vise til et notat utgitt av Miljøverndepartementet 8. april 2011, hvor byråkratene vektlegger helt andre kriterier for vern av villreinstammene. Men det er ikke akutte prioriteringer som er nevnt, men direkte feilaktige opplesninger farget av helt andre holdninger enn det Stortinget mente å vektlegge.

Slik ender de aller fleste historier om hvem som styrer rovviltforvaltningen og annen utmarksforvaltning i Norge. Nå er det snart ferie, og så er det valg. Hva betyr tidligere vedtak da?

Jeg savner mange med interesse og kraft til å ta tak i byråkratiet, følge opp Stortingsvedtak som berører oss små velgergrupper, som bor noe utenom byer og urbane strøk. Som ikke lar seg presse av enøyde fanatikere. Jeg savner slike som Kjell Borgen og Kjell Opseth, blant annet, som kunne skjære igjennom og stå for noe. I denne saken savner jeg Sylvia Brustad fra komiteen og vår egen representant Torstein Rudihagen, som var viktige mellomledd, og som begge tok til seg kunnskap, oppnådde resultater og ville noe.

Les også: Så sviktes beitenæringa, igjen