Familien vår har bodd i Stavanger med sitt vestlandsvær og her på Lillehammer med sitt innlandsklima. I Stavanger hadde vi en tradisjon hver helg med å gå rundt Storhaug på vei inn til sentrum for å treffe folk og gjøre de ærender vi ikke rakk i løpet av uka. Den samme tradisjonen fortsatte da vi flyttet til Nordre Ål. En fin tur på et par kilometer, bra å gå med både med akebrett, sjøstøvler og sykkel.


Så flyttet vi til Vingnes. Vi fortsatte å gå til byen, også her snaue to kilometer. Men det ble sjeldnere, uten at det virket å ha noen spesiell grunn. Omsider hadde vi helt slutta med det.


Sommeren 2016 begynte vi med det igjen. Ikke bare begynte vi med det, ungene begynte å dra på egen hånd på kulturskolen. De dro til venner på andre siden. De fikk utøve sin rett til deltakelse i samfunnet på premisser de behersket. Det var som de umiddelbart skjønte at de hørte til i Lillehammer og ikke bare her på denne siden hvor de måtte ha hjelp til å komme seg dit de både ville og skulle.


Da jeg har tatt fag som trafikkteknikk og andre samferdselsfag under min utdanning i Trondheim, har jeg med interesse deltatt i den til tider opphetede diskusjonen rundt Vingnesbrua sin videre bruk. Mange blir sinte av å bli tvunget til å ta en vei med langt høyere standard til byen om de ikke kan benytte Vingnesbrua, fordi antallet ulykker på strekningen er ansett som høyt og overskygger nok for en stor del av dem det enorme antallet som kjører helt trygt der hver eneste dag. 

Det er komplisert å forholde seg til risikobegreper og fagterminologi. Flere har en oppfatning av at E6 er mindre trygg enn Vingnesbrua, og at det vil bli enda mer utrygt om flere benytter europavegen. All erfaring fra 120 år med biltrafikk tilsier at slik blir det ikke. Det blir tryggere for hver enkelt. Historiske data viser også med all tydelighet at risikoen til nå i særstilling har vært tatt av de myke trafikantene.

Enkelte dager, som andre påskedag, slutten av juleferien og birkenhelgene kan det regnes med at biltrafikken vil gå tregt, dette vil vi merke de dagene, noen andre dager vil det kunne være stopp på E6 slik at vi må kjøre om Fåberg.

Alle de andre dagene, de det er aller aller flest av, vil vi oppleve at byen blir stadig nærmere, at det gror til en kultur hvor barn og unge har større handlingsrom, bedre tilgang og mer selvstendighet.

Vi får utvidet vårt felles oppholdsrom, østsiden får adgang til nye turområder, vi blir knyttet nærmere byen og byen blir knyttet nærmere oss. Man kan nesten fristes til å benytte begrepet «å bygge bruer».

Les mer om Vingnesbrua-debatten her:

Les også

Lillehammer – den skitne by?

Les også

Brua og vår avhengighet

Les også

Vingnesbruas muligheter

Les også

Vingnesbrua – sikkerhet, miljø eller økonomi?