Mangelen på blod i Norge utgjør en risiko for beredskapen.

Venstre foreslår nå et nasjonalt system for blodbankene og ønsker dessuten at blodgivere kan ta i bruk en «bank-id» når de oppsøker blodbanken.

– Vi befinner oss i bunnsjiktet i Europa, og trenger flere blodgivere for å sikre blodberedskapen i Norge. For de fleste syke er blod den viktigste medisinen de kan få, sier stortingsrepresentant Ketil Kjenseth (V) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Blodgiverkort

I 2015 hadde Norge om lag 100.000 blodgivere som ga blod litt over 200.000 ganger i året. Behovet for å dekke en krisesituasjon er minst 125.000 blodgivere, ifølge fagmiljøet.

– Mens andre land har modernisert sine systemer for blodbanker, virker det som om Norge i dag ikke har en nasjonal blodpolitikk. Eierskapet er svært fragmentert, organiseringen er tilfeldig og gammeldags og følger i stor grad en struktur fra før sykehusreformen i 2002, påpeker Kjenseth.

22. juli-terroren er et eksempel på at folk ikke fikk gitt blod fordi de ikke var registrert i den lokale blodbanken.

– Dersom man innfører et nasjonalt blodgiverkort, eller en «bank-id» for blodbank, vil man unngå en ny slik situasjon, sier Kjenseth, og legger til at en ny organisering av blodbanken vil gi økt trygghet for at blodet er kvalitetssikret og «kortreist».

Blir ikke prioritert

Venstre mener det bør etableres en nasjonal strategi og et tydeligere nasjonalt oppdrag og eierskap hvis løsningen er å forbedre dagens modell. Partiet ser for seg sykehusene og Røde Kors som framtidige aktører.

I dag må man være registrert ved den enkelte blodbank for å kunne gi blod der. Ved flytting eller sykdom i en lengre periode, må blodgiver gjennom samme registreringsløp på nytt.

– Mange blodbanker blir ikke prioritert av de lokale sykehusene og får ikke satset på kunnskap og digitalisering, sier han.

For de fleste syke er blod den viktigste medisinen de kan få.

Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant (V)

 

Positiv regjering

Med regjeringspartiene Høyre og Frps støtte vil Venstres forslag få flertall i Stortinget. Begge partiene er positive.

– Vi må være åpne for å se på tiltak som kan bidra til at flere gir blod. Det kan godt være at dette forslaget er den rette veien å gå, sier Høyres Tone Wilhelmsen Trøen til ANB.

– Min umiddelbare reaksjon er at dette ser ut til å være et godt og fornuftig forslag, og jeg ser ikke bort ifra at vi vil støtte hele eller deler av forslaget, sier leder av helsekomiteen på Stortinget, Kari Kjønaas Kjos (Frp). (ANB)