Det er en velkjent problemstilling for mang en norsk bonde: Du skal i gang med slåttinga i en tradisjonsrik våronn, men rundt om på enga ligger rådyrkillinger og gjemmer seg.

Det kan se blodig ut når killingene møter slåttemaskinen. Et lite rådyr er ingen match for slåttemaskinen, og er ofte svært vanskelige å se der de ligger og trykker seg ned i gresset.

Rådyrkillingene fødes vanligvis fra midten av mai og litt ut i juni, akkurat da bonden skal ta slåtten. Det har fått norske jegere til å gjennomføre sin helt egen våronn. I samarbeid med grunneiere og bønder er flere lokale jaktlag nå i gang med tiltak om skal hindre at rådyra blir ofre for bondens ljå.

"Tragedie"

Jegerne vil nemlig helst at rådyrene vokser opp og blir gamle nok til at jegeren selv kan jakte på dem. Forbundet skriver i en pressemelding at rådyrkillingene som er tatt av slåtten er et "trist syn", en "dyretragedie" og i tillegg en risiko for å få fôret ødelagt.

I den anledning deler Norges Jeger- og Fiskerforbund disse rådene til hvordan du kan sørge for at rådyrene ikke blir ofre for slåtten:

  • Jeger/jaktlag tar initiativ til organisering av innsatsen.
  • Inngå avtale om samarbeid med grunneieren om tiltak for rådyr knyttet til slåtten, slik at man får beskjed i forkant av den planlagte slåtten, og kan planlegge tidspunkt og omfang av tiltak.
  • Når man vet tidspunktet for slåtten, handler oppgaven om å «skremme» bort rådyrene før slåtten starter. Rådyrskremslene settes ut i kantsonen av enga med cirka 50 til 100 meters mellomrom dagen før slåtten. Skremsler som beveger seg i vinden, gamle klesplass som lukter menneske, papirsekker og mye forskjellig kan brukes – målet er å sørge for en form for uro som holder dyrene borte. Du legger igjen lukt i terrenget når du setter ut skremslene og forsterker effekten. Det er også topp å ta med seg hund, men husk båndtvangen!

Jegerne dreper flest

Forbundet opplyser også at det i samarbeid med Høyskolen i innlandet skal gjennomføre et prosjekt som skal se på effektene av jegernes verne-tiltak. Det vil blant annet bli brukt droner med infrarødt kamera.

Jegerforbundet opplyser at det ikke kjenner til hvor mange rådyr som blør på slåttens alter hvert år, men at det i Sverige anslås at det er mellom 25 og 44 prosent av den totale produksjonen.

Ifølge hjorteviltportalen, som driftes av Norsk institutt for naturforskning (Nina) på oppdrag fra Miljødirektoratet, er det en vinterbestand på rundt 100.000 rådyr i Norge. Av dyrene som dør forklares 60 prosent med et jaktuttak.