Jubilanten

Alf Rolin

Førstelektor og studieleder ved Høgskolen i Østfold Gift med Gunnbjørg Har to barn og ett barnebarn

Fylte 60 år 6. mai

Fuglene kvitrer våryre utenfor vinduet når Alf Rolin tar oss imot i sitt kontor i høgskolen på Remmen.

I høgskolens årshjul er våren eksamenstid, med alt hva det fører med seg av nerver og spenning. For vår jubilant er våren en spennende tid også utenfor lesesaler og eksamensrom.

Nettopp kommet hjem fra hytta på Brunlanes ved Stavern har han med seg ferske inntrykk fra tepper av hvitveis som hilser våren under løvskogen.

Født og oppvokst i Sandefjord har han ikke hatt problemer med å slå rot i Halden.

– Egentlig har Sandefjord en del felles med Halden. Sandefjord har lange halvøyer og nes, mens Halden har lange fjorder og kiler. Det gir begge stedene en lang kystlinje, sier han.

– Jeg liker meg godt i åpne landskap.

– Noe av det som preger Sandefjord er de åpne plassene, parkene, som gir oss noe å feste blikket på.

– Men det er vel ikke akkurat det som er dagens melodi? Nå skal byene fortettes, slik at flest mulig kan bo der?

– Ja, det stemmer, men det er viktig at det ikke drives for langt, mener Alf Rolin.

Han synes det er bra å kunne å holde på en del av rommene i byen.

– Vi går kanskje rett forbi, men vi vet at de er der. Det gir fred i sjela, sier han og mener at de er viktige for hvordan man opplever nærmiljøet.

Han flyttet til Halden i 1996, etter å ha pendlet fra Ski i tre år. Kontrasten opplevde han som stor.

– I Ski sentrum er det ikke noe vann, ikke engang en elv renner gjennom. Mange pendler til jobb i Oslo.

Det preget også miljøet, og Halden opplever han helt annerledes.

– Byen har en historie, og mennesker med tilhørighet og identitet.

– Da vi flyttet til Halden kom vi også nærmere familien.

Det var under studietida i Bergen at han traff Gunnbjørg Vormeland fra Halden.

– Det å studere langt borte fra hjemmet opplevde jeg som en viktig del av min egen utvikling, og det å bli selvstendig.

Ved Høgskolen i Østfold har det vært mange studenter som kommer fra regionen, og som bor hjemme. Etter at man har fått de nye studenthyblene merker man imidlertid at det har blitt et mer aktivt studentmiljø.

– Det er flere her på kveldene og i kantina, og det har nok hjulpet litt at vi også har myket opp litt med en del spill i fellesområdene, mener han.

Alf Rolin er utdannet teolog, og er cand.polit. med hovedfag i pedagogikk.

Han har mange tanker rundt pedagogikkens rolle i et samfunn der endringene skjer i et tiltakende tempo, og der debattene ofte kan synes vel polarisert.

– Det handler ikke bare om å være sterk i det faget du skal formidle, men om å forberede studentene på å ta rollen som leder i rommet. Det kan være fristende å være foreleser, men viktigere er det å ha evnen til å skape dialog, få fram ulike tanker og meninger uten at det går i stå. Dette er ting studentene kan ta med seg videre også på fritida, i organisasjonslivet og i politikken.

– Ungdommen er veldig interessant å jobbe med, sier han.

– Mange av studentene har allerede fungert som lærere, og vi legger stor vekt på praksis i undervisningen.

I en tid da det er stor oppmerksomhet rundt verktøyfagene som norsk, engelsk og matematikk, håper han at også de kulturelle fagene blir tillagt tilstrekkelig vekt. At man ser verdien i de store fortellingene.

– Skjønnlitteratur og filmer kan gi mye å tære på over lang tid, når mye annet i samfunnet er i rask forandring.

– Skolen skal være en kulturbærer, sier han, og det må være nok timer også til de fagene.

I en hverdag med mye fag er hytta på den andre siden av Oslofjorden et fristed.

– Det er der man virkelig får koblet ut, med avstand til det hverdagslige. Selv om hytta ikke ligger helt ved sjøen, har vi nærhet til den, og med kort vei til byer og småsteder som Helgeroa og Nevlunghavn er det mye man kan ta seg til.

Der går han også og gleder seg over at naturen igjen våkner til liv etter en vinter.

Med sitt livssyn har Alf Rolin engasjert seg i menighetslivet i Halden, blant annet gjennom menighetsrådet, og han har også vært leder i Borg Bispedømmeråd. Hans livssyn setter også preg på hans forhold til naturen.

– Jeg tror på at det er en skaper, og jeg er takknemlig for det som er skapt. I naturen kommer du tett inn på det.

– Da jeg bodde i Ski og pendlet til Oslo, var det å sitte på toget og henge i en stropp på 37-bussen til jobben. Nå bor jeg på Sollihøgda og går til jobben på Remmen. På veien kan jeg observere at våren er i anmarsj og jeg kan lure på hvor mange dager det er til den og den busken kommer til å springe ut, sier han, tilfreds over å bo i Halden.