Sykehusstriden i Vest-Finnmark øker i intensitet. Forrige helg fikk et demonstrasjonstog i Alta solid oppslutning. I slutten av august er det varslet en enda større aksjon der målet er å samle 10.000 personer i Alta bak kravet om oppbygging av et lokalt akuttsykehus med fødeavdeling.

Dette er et legitimt og høyst forståelig krav fra både Alta-samfunnet og de som bor i indre Finnmark og grensekommunene mellom Troms og Finnmark. Alt tyder på at demografien og samfunnsutviklingen har blitt et argument for å oppgradere dagens sykehusstruktur i Finnmark.

Da tenker vi først og fremst på den raske befolkningsveksten i Alta de siste årene. Alta har befestet sin posisjon som et tyngdepunkt i Finnmark, og har blitt en attraktiv kunnskapsby med tilflytting og en ung befolkning.

Sett utenfra registrerer vi en debatt med høy temperatur, der mye frustrasjon og fortvilelse kommer til uttrykk. Mange i Alta føler seg i økende grad sviktet av myndighetene. Og det er ikke vanskelig å forstå utryggheten mange kjenner på. Nesten 21.000 mennesker står uten et akutt-tilbud, samt et fødetilbud med klare begrensninger. Hvis vi legger folketall til grunn, er ingen andre byer i Nord-Norge i en tilsvarende situasjon.

Avstandene i Finnmark er store. Og været ofte dårlig. Fjellovergangen til Hammerfest–Sennalandet–har vært stengt hele 40 ganger de siste 4 månedene. Å overse den grunnleggende angsten dette skaper i Alta, vil være særdeles uklokt.

I Alta har man naturligvis merket seg at Arbeiderpartiet har sikret flertall på Stortinget for at Odda får beholde sitt sykehus. Odda har 7000 innbyggere og et pasientområde som omfatter tre kommuner med til sammen 11.000 personer. Det fremstår mildest talt som underlig at ledelsen i Ap ikke vil gi de samme garantiene til folk i Finnmark når det gjelder trygghet for liv og helse.

Et minimum må nå være at Helse Nord iverksetter en grundig og helhetlig utredning om saken. Så kan man få de helsefaglige argumentene på bordet. Vi føler oss sikre på at det deretter vil bli tatt en beslutning om at det av hensyn til befolkningen må være to akuttsykehus i Vest-Finnmark. 

Dette er ikke en bykamp, slik noen forsøker å fremstille det som. Det handler om å ha et grunnleggende og godt helsetilbud der folk bor. På sikt må derfor den igangsatte ombyggingen og utvidelsen av nåværende Alta helsesenter bli starten på etablering av fullverdige akuttfunksjoner.

De mest spesialiserte tjenestene vil fremdeles være ved universitetsklinikken i Tromsø. Og en god løsning i Alta vil også bety at Hammerfest og Kirkenes får beholde sine moderne sykehus, med rammebetingelser som i sum gjør det mulig å utvikle enda bedre helsetilbud i hele Finnmark.