Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Tannhelsetjenesten har blitt en brikke i kommunereformen og pasientene må betale prisen. Vi risikerer at dagens robuste system erstattes av mindre fagmiljøer med svekket kompetanse.
Den norske tannhelsemodellen er en suksess. I Finnmark ivaretas befolkningens behov i stor grad av den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) da et flertall av kommunene i Finnmark mangler private klinikker. Fylkeskommunen har idag ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten. Det ansvaret har de løst godt. Finnmark fylkeskommune har investert i flere nye tannklinikker og PR.dags dato er 18 av 19 tannklinikker besatt. Gode fagmiljøer og samarbeid mellom klinikker bygges opp. Resultatene begynner å vise seg frem. Tannhelsen til befolkningen i Finnmark er blitt mye bedre de siste ni-ti årene:
I 2007 var 68% av 5-åringene uten hull i tennene, i 2016 var det 80%!
I 2007 var 31% av 12-åringene uten hull i tennene, i 2016 var det 50%!
I 2007 var 7% av 18-åringene uten hull i tennene, i 2016 var det 15%!
Dette er resultater som vi er stolte av.
Nå risikerer vi at denne gode tjenesten brytes opp. Regjeringen har nemlig lovet kommunene nye oppgaver som ledd i kommunereformen og foreslår derfor at kommunene skal ta over ansvaret for tannhelse.
Avstanden mellom kommunene i Finnmark er store. Store, robuste kommuner, hva betyr det for pasientene? Nedlegging av småklinikker? Større reiseavstand for pasienter og pårørende? Kommer foreldrene til et engstelig barn til å prioritere å kjøre flere mil til tannlegen for en kort tilvenningsseanse, noe som tar ‘så kort tid’ men er en stor investering for fremtidig tannbehandling.. Kommer det til å hindre det viktige forebyggende arbeidet? Skal man gå tilbake til klassevise busslast og bare gi blaffen i den individuelle og skreddersydde innkallingen som viser seg å gi gode resultater? Hva med eldre-og pleietrengende? Skal de fraktes flere mil med drosje, eller må de fraktes med ambulanse? Det er bare noen få eksempler på tanker som dukker opp.
For oss i tannhelsesektoren er forslaget et stort paradoks. En av de viktigste begrunnelsene for å gjennomføre en kommunereform er ønsket om større og mer robuste fagmiljøer. Men når det gjelder tannhelse vil man altså gå motsatt vei. På tannhelseområdet har fylkene allerede sørget for robuste fagmiljøer med god fagkompetanse, regjeringen vil derimot gå fra dagens 19 fagmiljøer til flere hundre nye. Svært mange kommuner er fortsatt altfor små til å ta dette ansvaret alene. Resultatet vil derfor bli et lappeteppe av ulike løsninger.Og på veien mister vi mye av den systemeffekten som har vært så viktig for å bringe norsk tannhelse dit den er i dag- i verdensklasse.