Kjære Politiker i Norge.

Jeg vil gjerne få uttrykke min bekymring.

En bekymring som har slått rot i meg, spesielt nå i disse valgtider.

Dere spør meg hva jeg mener, men vil ikke høre.

Dere spurte oss, det norske folk, som både dekker inntekten din, og billig bolig i hovedstaden, om hva vi ville i forbindelse med kommune og fylkessammenslåinger.

Vi ville ikke. Vi hadde ikke samme troa på sammenslåing, og skjønte at dere ikke hadde oversikten over bygd og by i vårt landstrakte land. Ei heller har dere kompetanse på hvordan det er i distriktene og det forferdelige problemet mange har i dag med tanke på at de i grisgrendte stråk i dag er en paria og en underkaste når det kommer til våre «lokalpolitikere» som kun ser til sitt eget hagegjerde for å vite hvordan resten av kommunen fungerer.

Dere spurte hva jeg og mine medborgere ville.

Og dere ignorerte oss!

Gav faen. Det var ikke så nøye hva vi mente. Dere duret på og trøkka igjennom deres vilje. Hørte ikke på oss som betaler lønna di.

TO GANGER har vi stemt NEI til EU.

Både i 1972 og 1994 stemte det norske folk NEI til medlemskapet.

Likevel nekter du å følge vårt syn på saken, og gjør krumspring i det skjulte med pennen for å sikre oss EU-medlemskap via EØS og andre ordninger.

Vi har gitt bort vår rett til å bestemme i egen arbeidslivslovgivningen.

Sist gav dere bort vår rett til å bestemme selv ang finans og finanslovgivningen, ved å underlegge oss et EU direktivet. Denne regulerer bank og finanstjenester, og EUs finanstilsyn får økt makt over norske finansinstitusjoner.

Neste på trappa er Landbruksavtalen som ødelegger for Norske bønder som vi er avhengig av for et bærekraftig land med matproduksjon.

Fiskeriet har dere jo allerede gitt EU-båter tilgang til, og på 80 tallet holdt de på å ødelegge for kystfiskeflåten vår, i form av rovfiske.

Det er valgår.

Dere lover mer til jordbruket.

Ikke måte på skattelette, bedre skoler bedre helsetjenester, og så er det mer vei.

Der jeg kommer fra smuldrer den kommunale veien opp. En vei kommunen velger ignorere!
Båten går 3, kanskje 4 ganger i uka. Hjemmet mitt, der jeg er født og oppvokst er distriktet som dere ønsker å legge ned. Selv om dere påstår noe annet.

Mer ressurser fordelt på helheten.

Bedre økonomi og tilrettelegging.

Svada og bullshit.

Dere har ikke engang sett stedet på kartet.

Der jeg nå bor, siden hjemmet mitt ikke har arbeidsplasser, er sørpå. Nært hovedstaden. Men allikevel er det såpass langt unna at dere ikke ser stedet her heller:

Politiet har ikke nok ressurser til å jobbe med viktige saker fordi de må jobbe med 13-18 åringer som driver med slossing, hærverk og dop. Og Barnevernstjenesten har ikke nok folk, så de får ikke kjørt alle tiltakene i hjem og hos barn som faktisk trenger det. De er for opptatt av samværssaboterende foreldre som har et horn i siden til sine ekser.

Innen helsevesenet skal det spares inn så vi går 12 og 12,5 timers vakter fordi staten Norge ikke holder det de lovte i forrige valgrunde. Visste du at i snitt får eldre kun oppmerksomhet i ca 10 minutter om dagen?

Det er nesten ingen som har tid til å sitte ned å samtale med dem, eller tid til annet en vask og stell, medisinering, påkledning, mating og plassere de i en stol. Prøv å gå en dag i en helsearbeiders sko!

Skolene i landet er heller ikke de beste, vi havner faktisk langt nede på rankingen over utdanningsnivå internasjonalt.

Visste du at en lærer kan bruke 7 minutter på å få en klasse stille nok til at alle kan få ÉN beskjed? Det er rett og slett for mange unger på for få lærere. Skolene råtner på rot, og dere vil heller bruke penger på nye enn å holde vedlike de dere har.

Skolestruktur og innhold endres ved hvert valg fordi en av dere har en idé. Kanskje dere har traumer fra egen skolegang grunnet lav mestringsfølelse, så nå skal dere VISE den jævla læreren dere hadde. Som gikk av med pensjon for to tiår siden.

Sykehus og helse er også et problem; folk dør i behandlingskø! Og medisin som virker får man ikke fordi det er for dyrt. Kreftpasienter dør mens dere skal sitte og vurderer om medisin og behandlinger som fungerer i andre land skal tilbys i Norge.

BUP og PPT har for lange ventelister og unger faller utenfor før de får hjelp.

Psykisk syke kan vente opp til 4 år før de får hjelpen de trenger.

Navsystemet fungerer ikke fordi de har ikke kapasitet til å ta unna arbeidet de som sitter på gulvet, de er for få, og har for mange retningslinjer å følge, mens brukeren står med lua i hånda og har ikke til mat eller tak over huet. Og ledelsen er opptatt av måltall.

Veinettet i Norge er fullt av huller og dårlig asfalt. Ja vi har til og med kommune- og riksveier i så dårlig stand at de er livsfarlige å kjøre på. Så ender dere med å bevilge mer penger til Oslo-området. Og velger krangle med MDG om parkeringsplasser i Oslo sentrum.

Offentlig transport i Norge er en vits, hele Norges NSB stopper lenge før det når de to største fylkene lengst Nord. Det klages over dårlige tilbud på Østlandet når en buss står, eller et tog er kansellert. Men i Finnmark må man vente på ferga i flere døgn mens maten man har vært og kjøpt surner bak i bilen. Ta toget, sier MDG, og har ikke forståelse for at i Alta går bussen en gang i timen, og den går ikke noe særlig etter arbeidstid. Eller at veien mellom Alta og Hammerfest er stengt flere ganger i året pga været, og pasienter som trenger livreddende hjelp/operasjon eller annet står bom fast på en av småstedene fordi veien er stengt, det er ikke mulighet for transport hverken med båt eller bil.

Det kuttes i skatter og avgifter til de rike, samtidig som trygdede og lavtlønte ikke anerkjennes en krone i hjelp. Bostøtten ble kuttet i, trygdene må betale skatt av en allerede elendig inntekt. For ikke snakke om at rikingene på Oslo Vest får beholde både kontantstøtta OG moderne slaveri i form av AuPair. Fordi de har råd til det, og har venner på Stortinget som cover their asses.

Derfor er jeg oppriktig bekymret for Norge.

Jeg er bekymret for det norske folk, for våre liv, helse, fremtid. Vi har hatt politikere som selger landet vårt til høystbydende, og er villig til å redusere statlige inntekter som skal være til et felles gode.

Jeg er bekymret!

Fordi du lyver til meg!

Du vil egentlig ikke mitt beste. EI heller vil du det beste for Norge og landets befolkning.
Du vil DITT beste og ønsker sole deg i glansen med politikervenner og allianser internasjonalt så du får navnet ditt i avisa. Til oss lyver du, svindler du, og ignorer oss. DU later som du interesserer deg for hva vi sier og mener, med driter loddrett i det.

Forstår du min bekymring, eller ignorerer du den også?

Stemme må jeg, for jeg kan ikke sitte på gjerdet å ikke bruke min stemme, men når alle politikere lyver, glemmer hvor de kommer fra og kun meler egen kake; Da er det ikke et valg om politikk - men et valg mellom pest eller kolera!

Kjære politiker: DU LYVER!

Jeg kan ikke stole på deg!

Lykke til med valget!

NB! Dette er et brev rettet mot samtlige politikere i Norge, og spesielt de som sitter i Regjeringen og på Stortinget.