Legetjenesten i Hammerfest

Mange har reagert på at fastlegetjenesten i Hammerfest har blitt tydelig svakere siste par år. Det er mye vikarer, mange av dem er her i svært kort tid. Det siste er at en fastlegestilling står ubesatt, og en står uten vikar.

Dette er en varslet ulykke. Situasjonen i legetjenesten har mange likhetstrekk med situasjonen i eldreomsorgen, og flere av de samme personene er ansvarlige.

Hammerfest kommune har, i alle fall det siste året, gjort svært mye feil i sin ledelse av legetjenesten. Den aller største feilen er at legene og legenes representanter i liten grad blir hørt. I tillegg har legene ved flere anledninger blitt behandlet dårlig.

Dette har nå ført til at Hammerfest kommune for første gang har en ubesatt fastlegehjemmel. Og flere vil det bli, hvis man ikke velger å tilsette mindre kvalifiserte søkere. Dette plasserer oss i selskap med kommuner vi tidligere ikke har ønsket å sammenlikne oss med.

Dette ansvaret hviler på ganske mange – på rådmann, ass. rådmann, kommunalsjef, personalavdeling, kommuneoverlege og virksomhetsleder. Felles for dem er at ingen synes å være i stand til å gjøre det som trenger å gjøres for å drive en god legetjeneste. Vi har rådmannens ord for at penger og kostnader ikke utgjør noen begrensning for god legetjeneste. Da må det være andre mekanismer som gjør seg gjeldende.

Et gjennomgående problem i flere år er at det tar for lang tid å tilby kontrakter og avtaler. Vi har mistet flere dyktige leger på grunn av dette. Fra vi fastleger melder fra om lovende turnusleger som bør ansettes og til de tilbys kontrakt, går det opp til fire måneder. Dyktige vikarleger som vil bli lenger i jobben får heller ikke avtaler, og har i noen tilfelle jobbet i flere måneder uten kontrakt. Ansettelser i faste hjemler tar også sjokkerende lang tid. Det sier seg selv at dette virker lite tillitvekkende og fungerer ødeleggende for rekrutteringen. Parallelt med dette opplever de samme legene aktiv og pågående rekruttering fra avdelinger på sykehuset her samt andre steder.

Det er en landsomfattende trend at nye allmennleger ønsker fast lønn og mindre arbeidspress. Kommunen har åpnet for fast lønn, men ikke mer enn dette. Fastlegehjemler må kjøpes, og det er bestemt i sentral nemd at dette nå skal koste minst 300.000 kroner i Hammerfest. Fastlønte allmennleger finner det sjølsagt meningsløst å kjøpe en hjemmel til denne prisen, når de kan jobbe «gratis» som vikar og tjene det samme. Kommunenes Sentralforbund har uttalt at kommunene må regne med å betale for disse hjemlene, men det har ikke nådd fram til Hammerfest kommune.

I Hammerfest har nylig en lege som er tilbudt en hjemmel, stilt krav om at kommunen forskutterer prisen fram til hun velger å gå over til privatpraksis. Da hun omsider fikk møte kommunen til forhandlinger om dette, ble hun nærmest latterliggjort for at hun kunne tro at kommunen skulle ha noe med dette å gjøre. Med et slikt utgangspunkt må man regne med å se langt etter rekruttering til fastlegehjemler, spesielt om man ønsker leger som gjør den jobben som forventes av dem.

Nylig ble en fastlegehjemmel lyst ut med kun virksomhetsleder som kontaktadresse. Dette gir et særdeles dårlig inntrykk utad. Legestillinger som lyses ut uten lege som kontaktperson, gir aktuelle leger et inntrykk av en kommune der de faste legene ikke blir respektert, eller er ikke-eksisterende.

Det går an å trekke fram en rekke andre eksempler på dårlig samarbeidsvilje fra kommunen overfor legene. Nylig ble sist ansatte lege «informert» av overordnet om at hun ikke hadde rett til overtidsbetaling. Dette medførte at hun fikk for dårlig tid til å betjene pasientlista, slik at det gikk ut over pasientsikkerheten. Vi oppfatter dette som en rein provokasjon overfor en ung kollega, for det er i alle fall ikke en vettig måte å spare penger på. En fastlegevikar har to ganger opplevd å bli oppsøkt av representanter for kommunen, som har forsøkt å presse henne til å endre eller trekke sine søknader på stillinger hun har vært kvalifisert for, da hennes søknader åpenbart ikke har passet inn i ledelsens planer. En lege har også opplevd å bli forbigått ved søknad om vikariat på grunn av svangerskapspermisjon. Slikt hører ikke hjemme i et lov- og avtaleregulert arbeidsliv. Flere leger har også vært forsøkt presset til å utføre kommunale oppgaver i vesentlig mindre stillingsprosent enn det jobben reelt utgjør.

Disse hendelsene rammer i hovedsak dyktige leger med lokal tilknytning, de fleste er yngre kvinner. Klarer vi å beholde disse, har vi gode leger i 30-40 år framover. Men slik det er nå, ser disse seg om etter andre jobbmuligheter. Og de merker at de er etterspurt.

Oppsummert er det ingen sak å rasere en velfungerende legetjeneste på kort tid. Å bygge den opp igjen er en langvarig og møysommelig prosess. Legene i Hammerfest har god ordning for studiepermisjon og rimelig bra lønn, men det blir nå overskygget av de forholdene jeg har beskrevet her. Det som skjer nå blir fulgt nøye av flere, både potensielle jobbsøkere og ikke minst de legene som nå er i permisjon. Og for oss faste leger er trivselen i jobben avhengig av at vi har stabile og dyktige kolleger å jobbe sammen med.

Kommunens viktigste anliggende nå er å begynne å oppføre seg ordentlig og forutsigbart og behandle legene med en viss respekt. Det er lurest å gjøre dette før katastrofen er et faktum.