Jeg ser at saken beskrives i Sør-Varanger Avis, ørretstammen er truet står det, og tiltak må innføres for å berge den. Noen forslag er kommet inn på folkemøter og FeFo har allerede innført kortplikt uten forutgående informasjon, høring eller varsel.

Det har gjennom mange år vært forsket på fisk i Pasvikelva. Til og med doktorgrader er tatt på emnet. Når det gjelder ørreten spesielt er det etter det jeg har lest i en av rapportene slik at ørreten produseres i sideelvene. På norsk side leverer vassdragene Ellenelva, Spurvbekken, Skjellbekken og Sameti ca. 6000 15cm yngel pr. år, på russisk side andre vassdrag omtrent det samme. I tillegg settes årlig ut minst 5000 25cm yngel som en del av konsesjonsavtalen om kraftverkene. Hvor alle disse tusentalls fiskene blir av vet vel ingen, men at så stor del fiskes opp er heller tvilsomt.

Jeg er i utgangspunktet skeptisk til å innføre nye ordninger basert på synsinger og løse antakelser. Er fisken virkelig truet? Allerede på 1880-tallet klaget folk over at fisket hadde vært så mye bedre før, så det er ikke noe nytt. Og om ørreten er truet, skal det ikke innføres restriksjoner for de som fisker ørret med garn og får så mange at de kun skjærer filetene løs og hiver resten?

Siden all ørretproduksjon foregår i sideelvene må kortplikten gjelde alle som fisker også i disse, ellers er hele det innførte systemet bortkastet og verdiløst.

Når tiltak innføres må det være både grunnlag for de, og det må være en ordning for å følge opp at de har en virkning. Samtidig må der også være et apparat som kontrollerer at tiltakene etterleves av folket. Hvem skal stå for disse og hvem skal betale for de? Jeg håper man ikke har konstruert seg et problem og innfører en ny restriksjon som alle som ferdes i Pasvik skal lide for i årene fremover. Det vil jo neppe gå mer enn et år før kortet blir å koste 300- 500kr. Dette virker å være en lite gjennomtenkt nyordning som er med på å ta gleden fra de som finner rekreasjon i å fiske i Pasvik med håndholdt snøre.