For å oppnå dette må vi kanskje hoppe av våre politiske kjepphester og unne vår neste det samme som vi selv har. Først en sammenligning av sykehustilbudet i Oppland og Hedmark med tilbudet vi har i Finnmark, samt noen tall som viser fordelingen av tilbud innad i Finnmark.


Oppland og Hedmark

1-Elverum kommune; antall innbyggere 21 086 (alle innbyggertall er pr. 01.01.2017)

Sykehuset i Elverum er ett av seks somatiske sykehus i Sykehuset Innlandet.

Avstand til Hamar 31 km, Avstand til Kongsvinger 94 km, Avstand til Tynset 193 km

2-Kongsvinger kommune; antall innbyggere 17 857

Sykehuset i Kongsvinger er et av seks somatiske sykehus i Sykehuset Innlandet.

3-Tynset kommune; antall innbyggere 5 584

Sykehuset på Tynset er et av seks somatiske sykehus i Sykehuset Innlandet.

Avstand til Røros 56,8 km. Røros har flyplass og Klinikk for ortopedi, revmatologi og hudsykdommer. Avstand Trondheim 170,2 km

4-Hamar kommune; antall innbyggere 30 598

Sykehuset i Hamar er ett av seks somatiske sykehus i Sykehuset Innlandet.

Avstand til Lillehammer 61,3 km. Avstand til Gjøvik 49 km

5-Lillehammer kommune; antall innbyggere 27 781

Sykehuset i Lillehammer er et av seks somatiske sykehus i Sykehuset Innlandet.

Avstand til Gjøvik 45,3 km

6-Gjøvik kommune; antall innbyggere 30 319

Sykehuset i Gjøvik er ett av seks somatiske sykehus i Sykehuset Innlandet


Finnmark

1-Hammerfest kommune; antall innbyggere 10 527

Hammerfest sykehus er et av to sykehus i Finnmark.

Avstand til Alta 140 km. Avstand til Kautokeino 280 km (har ikke flyplass). Avstand til Lakselv 142 km (har flyplass). Avstand til Karasjok 216 km (har ikke flyplass). Ofte stengt vei eller kolonnekjøring både fra Alta og Lakselv.

2-Alta kommune; antall innbyggere 20 446

Avstand til Kautokeino 131 km. Avstand til Kvænangen i Troms 95 km

3-Kirkenes kommune; antall innbyggere 10 199

Kirkenes sykehus er et av to sykehus i Finnmark.

Avstand til Tana bru 142 km (har ikke flyplass). Avstand til Berlevåg 274 km (har flyplass). Avstand til Båtsfjord 246 km (har flyplass). Avstand til Vadsø 182 km (har flyplass). Avstand til Vardø 247 km (har flyplass).

Det er kun er de samiske kommunene Tana, Nesseby, Karasjok og Kautokeino som ikke ha flyplass. Berlevåg har 991 innbyggere, Båtsfjord har 2 267, Vardø har 2 104. Tana har 2 911 innbyggere, Nesseby har 951, Karasjok har 2 696 og Kautokeino har 2 938. Hvordan kan denne forskjellsbehandlingen begrunnes med trafikkgrunnlag? De som har lengst reisetid til sykehus uansett fremkomstmiddel er befolkningen i Karasjok og Kautokeino, er dette tilfeldig eller…?

Vi er like mye verdt uansett hvor vi bor i dette landet, derfor krever jeg fire sykehus i Finnmark og flyplass i rimelig nærhet for alle i Finnmark.

Jeg krever at Finnmark så snart som mulig får fire selvstendige somatiske sykehus; Alta (Sør-Vest), Hammerfest (Nord-Vest), Kirkenes (Øst) og et landsdekkende samisk sykehus i Karasjok.

Kanskje vi kan endre dagens systemer slik at det meste av pengene kommer pasientene til gode? Alle disse såkalte reformene har bare ført til mer byråkrati og pengesluk til administrasjonene.

Hva hvis vi legger sykehusene direkte under helsedepartementet, med kun et folkevalgt lokalt styre og egen administrasjon for det enkelte sykehus? Da slipper vi kostnader til helseforetakene. Sykehusene kan sikkert selv ansette eller leie inn det personalet de etter egen vurdering har behov for. Et likeverdig samarbeide med andre sykehus må være både mulig og ønskelig.

Kanskje kan vi legge ned fastlegeordningen? Fastlegene har jo alltid permisjon uansett. La legene få betalt som alle andre ansatte, fast arbeidstid pluss overtid, og ikke etter hvor mange pasienter de «får unna». De som tjener på systemet slik det er i dag er legene, og alle ikt-leverandørene som skal «hjelpe» helsevesenet. Pasientene som har en stabil fastlege er sikret kortere ventetid og bedre oppfølging enn de som bare får tilfeldige vikarer, eller ingen fastlege overhode. Det er som å vinne i lotto. Når man skal velge fastlege får man ingen konkrete opplysninger om legen; kompetanse, praksis, hvor lenge han/hun blir eller om/når vedkommende skal ha permisjoner.

Ville ikke penger bli spart med mindre reisekostnader? I tillegg til at vi må reise langt, må vi reise på billigste måte. Vi får ikke reise når vi vil, eller hvordan vi vil. Mange lider seg gjennom timevis med venting, ofte med store smerter, mens andre sitter på et hardt sete i en buss eller ligger i en ambulanse som humper seg frem på dårlige veier (hvis veiene overhode er fremkommelige). Alt dette medfører at pasientene påføres unødvendige belastninger, som igjen påfører helsevesenet merkostnader. Dessuten bør vi bli flinkere til å bruke mobiltelefon og andre digitale hjelpemidler. Det er ikke alltid så viktig for oss å treffe legen ansikt til ansikt.

Hva hvis vi kutter ut fylkespolitikerne og legger ned fylkeskommunen? Kanskje må vi gi avkall på gamle nabokrangler og slå sammen noen kommuner? La staten og kommunene ta seg av veier og videregående undervisning. La de som mister jobbene ta ny utdanning, for eksempel innenfor skole- og helsevesen. Det er mange andre som har måttet tenke nytt før. Mange tidligere sysselsatte i primærnæringene, oljeindustrien, posten, bankene og andre har måttet slutte i jobbene sine og stake ut ny kurs.

Kanskje kan Sametinget omfordele midler og fokus? Trenger vi så mange politikere og så stor administrasjon? Må alle reise så mye? For mange samepolitikere har det å være same, og å synliggjøre «det samiske» blitt det viktigste. Hva med å ta ansvar og sloss for den samiske befolkningens helse, utdanning og velferd. Vi lever ikke av «pling-pling» og selvforherligelse alene. Kanskje vi må slutte å kreve erstatning for fortiden, og heller kreve vår rettferdige del av dagens velferdsgoder? Godtar samepolitikerne virkelig at det er styret i Helse Finnmark og administrasjonen ved Hammerfest sykehus som bestemmer hvilket sykehustilbud den samiske befolkningen skal få? Skal for eksempel den nye tolketjenesten være en erstatning for et samisk sykehus?

Bør ikke oppdrettsnæringen, olje- og gassindustrien, energiprodusentene og gruveselskapene forplikte seg til å gi oss noe igjen for at de får utnytte ressursene våre?

Hvorfor skal vi i Finnmark fortsette å slåss mot hverandre, mens resten av landet får dekt sine behov og vel så det? En felles kamp for hverandres rettigheter hadde kanskje ført oss nærmere et akseptabelt tilbud til oss alle. Hvis dette ikke går, vil kanskje noen av oss tjene på at Finnmark fylke blir slått sammen med Troms.

Dette er mine tanker om sykehusstruktur (og flyplasser) i Finnmark. Jeg oppfordrer politikere som stiller til valg på lister til sametings-, fylkestings- og/eller stortingsvalget til å komme med ærlige meninger om hvordan dere ser for dere at fremtidens sykehustilbud i Finnmark skal bli. Glem partipolitikk og kjemp for befolkningen dere skal betjene!