Venstre, KrF og SV er alle i faresonen for å ende med to representanter hver på Stortinget. Miljøpartiet De Grønne og Rødt kan komme inn med en hver. Det viser meningsmålingene denne våren, både enkeltvis og beregnet som et gjennomsnitt.

Resten av Stortinget, 161 mandater, blir i så fall fordelt mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet.

Ap og Sp ligger i øyeblikket an til å sikre flertall dersom valget ender med fire store og fem mikropartier på Stortinget.

Mer enn teori

Tre eksperter er enige om at et slikt utfall ikke er utenkelig.

– Det er mer enn en teoretisk mulighet for at høstens valg ender med at bare fire partier kommer over sperregrensen, sa analytiker Johan Giertsen i nettstedet Poll of polls under et seminar for journalister nylig.

– Det er så pass liten avstand til sperregrensen at det er en reell mulighet, ja, sier statsviter og valganalytiker Svein Tore Marthinsen til NTB.

– Senterpartiets voldsomme vekst er en stor trussel for både Venstre og KrF, fordi disse to ligger så nær sperregrensen. Holder Ap stillingen, kan SV synke under, istemmer professor i sammenlignende politikk, Frank Aarebrot.

Avgjørende grense

Forskjellen mellom et valgresultat på 3,9 eller 4,0 prosent, er at stortingsgruppen blir på 1–2 eller 7–8 representanter. (Se faktaboks om sperregrensen).

Venstre har et gjennomsnitt på 3,7 prosent i april. Venstre har vært under 4-tallet siden februar.

Gjennomsnittet for KrF er 4,8 prosent, og partiet ser ut til å være på en synkende kurve fra et snitt på 5,2 prosent i januar.

SV har stort sett havnet på 3-tallet gjennom det meste av stortingsperioden, men har det siste halve året kommet over sperregrensen. Snittet i april er 4,6 prosent.

KrF best an

Av disse tre partiene har KrF den mest lojale velgermassen. Venstre og SV sliter med å holde på velgerne fra forrige valg. KrFs lojalitet taler for at det er sannsynlig at de vil gå klar av sperregrensen, påpeker ekspertene.

– Grunnfjellet er så pass stort at jeg tror KrF vil reddes fra å falle under sperregrensen. Jeg er ganske, men ikke helt sikker på at KrF kommer over 4-tallet, sier Marthinsen.

 

– Med landets tredje største partiorganisasjon har KrF dessuten stor kapasitet til å mobilisere. Men sperregrensen er truende nær, sier Aarebrot.

Fakta om sperregrensen

  • Sperregrensen på 4 prosent gjelder ved stortingsvalg.
  • Den skal hindre små partier i å få stor innflytelse.
  • Et parti som kommer under sperregrensen, kan få et eller flere av 150 distriktsmandater, men deltar ikke i kampen om 19 utjevningsmandater.
  • Ved stortingsvalget i 2001 fikk Venstre 3,9 prosent og to representanter. Samme år ble Kystpartiet representert med Steinar Bastesen med bare 1,7 prosent på landsbasis, men 10,9 prosent i Nordland.

Historisk

Ved forrige stortingsvalg kom sju partier over sperregrensen. I tillegg ble MDG representert med ett mandat. I nyere tid har det aldri vært færre enn fem partier over sperregrensen på Stortinget.

Aarebrot understreker at sperregrensen kan avgjøre valget:

– Legger vi til grunn at KrF berger seg, blir det likevel et jevnt løp. Dersom enten SV eller Venstre faller under, vil det alene kunne vippe flertallet den ene eller andre veien. Synker begge under, jevner det seg ut. Dersom vi får tre partier like over sperregrensen – men alle på 4-tallet – innebærer valgordningen at disse tre vil fordele noe nær alle de 19 utjevningsmandatene mellom seg, sier professoren ved Universitetet i Bergen.

Basert på gjennomsnittet av målingene i april vil Ap, Sp og SV trenge støtte fra enten MDG eller Rødt for å sikre flertall dersom SV justeres ned til 3,9 prosent og Venstre justeres opp til 4,0 prosent.

(©NTB)